Eiendomsskatt

Generell informasjon om eiendomsskatt

Kommunestyret i Hvaler har bestemt at det i utgangspunktet skal være eiendomsskatt på alle typer eiendommer i hele kommunen, bortsett fra næring.

Så lenge kommunestyret har bestemt at det skal være eiendomsskatt, er det eiendomsskatteloven som gir føringer rundt detaljene både for taksering og for utskriving av skatten.

Det er skattetaksten som er utgangspunktet for eiendomsskatten. Denne vedtas av politikerne som sitter i skattetakstnemda.

Viktige fakta om eiendomsskatten i Hvaler kommune:

• Promillesatsen for 2024 er på 2,1 promille. Denne kan endres hvert år av kommunestyret
• Bunnfradrag benyttes ikke
• Eiendomsskatten faktureres sammen med øvrige kommunale avgifter
• Skattelistene blir kunngjort på kommunens hjemmesider og på Servicetorget innen 1. mars hvert år., listene skal ligge tilgjengelig i minst tre uker
• Klage på vedtatt eiendomsskattetakst kan fremmes hvert år i forbindelse med den årlige utskrivningen, dersom det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere, jf. Eiendomsskatteloven § 19. Klagen må sendes skriftlig innen seks uker fra kunngjøring av skattelistene

Spørsmål om eller klage på eiendomsskatten kan sendes på e-post eller som brev til Hvaler kommune, Eiendomsskattekontoret, Storveien 32, 1680 Skjærhalden.

Klagebehandling

Ved klager er det i mange tilfeller nødvendig med en ny befaring av eiendommen. Åpenbare feil ved taksten, som for eksempel feil areal på tomt eller bygning, kan føre til at klagen avgjøres administrativt. Øvrige klager behandles i skattetakstnemda som kan redusere taksten hvis de gir klager medhold. Hvis de fortsatt mener at taksten er riktig, sender de klagen videre til overskattetakstnemda, også kalt klagenemda. Taksten kan da gå opp eller ned, eller den kan opprettholdes. Avgjørelsen her er endelig og kan bare overprøves av domstolene. Les mer om klagebehandlingen i Ofte stilte spørsmål lenger ned på siden.

Skattetakstnemdas oppgave er å fastsette eiendomsskattetakst for samtlige skatteobjekter/skattepliktige eiendommer i Hvaler kommune. Den består av tre sakkyndige medlemmer som er oppnevnt av kommunestyret.  For valgperioden 2023-2027 er dette:

• Leder: Rolf Johan Strand, telefon 915 56 182      
• Nestleder: Carl-Erik Madsen, telefon 905 65 174
• Medlem: Nina Jacobsen, telefon 406 18 848

Overskattetakstnemda/klagenemda har ansvar for å avgjøre klager på eiendomsskatten. Den består av fem medlemmer. For valgperioden 2023-2027 er dette:

• Leder: Bjørn Eliassen, telefon 909 49 878
• Nestleder: Gerd Berit Utgård, telefon 959 94 889
• Medlem: Tore Trondsen, telefon 917 24 061
• Medlem: Ingunn Bohmann-Lange, telefon 900 16 467 
• Medlem: Per-Christian Sperlin, telefon 478 95 877

Nye takster for 2024

Eiendomsskatteloven stiller krav om at kommunene foretar en ny taksering av alle eiendommer minimum hvert tiende år. I januar 2024 ble de nye eiendomsskattetakstene sendt ut til eierne av 6857 helårsboliger og hytter på Hvaler. Disse gjelder for 2024 og de neste ti årene eller fram til neste taksering.

Dette dokumentet beskriver retningslinjene for hvilke forhold/faktorer som ble lagt til grunn for ny taksering av eiendommene. På denne siden finner du blant annet en forklaring på hvordan du skal forstå takstskjemaet for eiendomsskatt.

Ord, uttrykk og nyttige forklaringer

Hjemmelshaver

Hjemmelshaver er den som står oppført i grunnboken som eier av eiendommen. Hjemmelshaver trenger ikke nødvendigvis være den samme som den reelle eieren av eiendommen. Hvis hjemmelshaveren er død, og det ikke er foretatt skifte eller overdragelse ikke har funnet sted vil det være arvinger som er reelle eiere.

Grunneier

Grunneier er den som er den faktiske eier av grunnen. Grunneieren kan enten være en eller flere privatpersoner, en institusjon, et firma, en kommune, en fylkeskommune eller staten. Den unike betegnelsen på en eiendom som står oppført i matrikkelen er gårds- og bruksnummer (gnr/bnr). Alle kommuner i Norge er inndelt i egne gårdsnummer (gnr), som igjen er inndelt i bruksnummer (bnr). Bruksnummer blir tildelt fortløpende etter hvert som nye eiendommer etableres. Noen kommuner har flere gårdsnummer. Grunnen til det er at tidligere kommuner er slått sammen til en større kommune.

Festenummer

Når du har en hytte eller bolig som står på en festet tomt, betyr det at du leier tomten av grunneier og betaler årlig avgift for dette. Som oftest har eiendommen et eget festenummer (fnr.) i tillegg til gnr./bnr. Det er også mulig å feste bort tomter uten eget festenummer. Fordelen vil være (især for festeren) at det ved innløsing (kjøp) av eiendommen ikke kreves ny oppmåling.

Grunneieren krever inn en (som regel årlig) grunnleie. Leieforholdet er fastlagt/avtalt i en festekontrakt. Festekontrakten sikres rettsbeskyttelse ved tinglysning. Grunneier gir om ikke annet er avtalt, fester alle rettigheter som er nødvendig for det formål festeren skal bruke tomten for.

Seksjonsnummer

Seksjonering benyttes der en eiendom består av flere selvstendige eierenheter som selges hver for seg, og der det ikke er naturlig å dele eiendommen på vanlig måte ved en delingsforretning. Hver seksjon får et eget seksjonsnummer. Typisk leilighetsbygg i flere etasjer eller blanding av forretning og leiligheter i samme bygg.

Matrikkelen

Matrikkelen er et offentlig register over alle grunneiendommer. Her ligger all eiendomsinformasjon for hele landet registrert.

Bruksareal

Brukesarealet (BRA) for en bygning er arealet av alle rom som er måleverdige. Areal der takhøyden er lavere enn 1,9 meter medberegnes ikke. BRA måles fra innsiden av ytterveggene, og sier deg hvor stor boligen er på innsiden.

Kvadratmeterpris

I eiendomskattesammenheng beregner vi gjennomsnittlig kvadratmeterpris for de ulike bygningstypene. Kvadratmeterprisen som vi kommer frem til gir oss et utgangspunkt for beregning av verdien på eiendommen. Kvadratmeterprisen blir så justert med ulike faktorer som bl.a. sonefaktor, etasjefaktor, indre og ytre faktor.

Etasjefaktor

Etasjefaktor blir brukt for å vekte verdien til de forskjellige etasjene i et bygg når det benyttes sjablong ved taksering. Typisk vil en kjeller ha mindre verdi enn en hovedetasje.

Skjønn

I forbindelse med besiktigelsen (utvendig befaring) blir det også gjort skjønnsmessige vurderinger. Summen av disse vurderingene vil framgå av en «indre faktor» og en «ytre faktor». Indre faktorer knytter seg til forhold på bygningen/eiendommen som f.eks. standard og alder. Ytre faktorer berører forhold utenfor eiendommen som f.eks. utsikt og forurensning fra støy og luft. Faktor 1 angir normal standard, dvs. det er ikke gitt tillegg eller fradrag i taksten.

Generell faktor

Dette er forhold på eiendommen som vil påvirke verdien.feks. støy, solforhold, beliggenhet, nærhet til sjø osv.

Sonefaktor (SF)

Brukes for å justere prisforskjellen mellom forskjellige områder i kommunen. To identiske hus ville ellers kommet ut med lik sjablongtakst selv om de ligger på helt forskjellige plasser i kommunen.

Promille

Ved beregning av eiendomsskatt skal kommunestyret bestemme seg for en promillesats. Denne kan settes mellom 1 og 4 promille.

Fritak

Noen eiendommer har krav på fritak etter §5 i eiendomsskatteloven, andre eiendommer kan få fritak etter §7. Det er kommunestyret som vedtar om det er eiendommer under §7 som skal ha fritak.

Ofte stilte spørsmål

Hvordan forstår jeg skjemaet med grunnlaget for skattetaksten?

På denne siden får du en nærmere forklaring på de ulike rubrikkene i takstskjemaet.

Hva ligger til grunn for verdivurderingen?

Målet er å finne antatt markedsverdi på eiendommen. Til hjelp for dette vurderes forhold ved eiendommen som byggeår, bygningens stand, kjente omsetninger i området for tilsvarende objekter. Det blir kun gjort en utvendig befaring.

Jeg har store skader som takstmannen ikke kjenner til. Spiller det inn på taksten?

Ja, det kan det gjøre - i alle fall midlertidig, men ofte vil slike skader bli utbedret på bakgrunn av forsikring el.l. Du kan levere en skriftlig klage, hvor forholdene blir beskrevet. Legg ved dokumentasjon, skadetakst eller bilder, der det foreligger.

Hvorfor har naboen fått lavere takst når huset er større?

Det har blitt gjort en verdivurdering ut fra hva markedet er villig til å betale for huset ditt. Andre faktorer enn areal kan spille inn på verdien.

Hvorfor har jeg en annen takst som er lavere?

Eiendomsskattetakst er ikke det samme som f.eks. lånetakst eller verditakst ved salg av eiendom. Takster er ferskvare, så mye kan ha skjedd i mellomtiden. Kanskje markedet har utviklet seg.

Hvorfor må jeg betale eiendomsskatt når avtaler hindrer meg i å selge eiendommen?

Eiendomsskatteloven tar ikke stilling til privatrettslige avtaler. 

Jeg har en festet tomt. Hvorfor skal ikke grunneier betale eiendomsskatten?

Det er den som anses som eier av tomten, som må betale eiendomsskatt. Som rettslig utgangspunkt er derfor bortfester (grunneier) ansvarlig for eiendomsskatt på grunnen, mens fester er ansvarlig for eiendomsskatt på bygninger/anlegg/konstruksjoner som tilhører festeren. For festeavtaler med varighet utover 99 år eller når festeren har en ensidig og ubegrenset rett til å kreve forlengelse av festeavtalen, må festeren anses som eier av tomten, og er derfor ansvarlig også for eiendomsskatten på grunnen.

For å avgjøre hvem som skal svare eiendomsskatt for festetomt i det enkelte tilfelle, må en derfor se på den aktuelle festekontrakten sammenholdt med reglene i tomtefesteloven. Regler om festetid, innløsning og forlengelse av festeavtaler for bolig og fritidsboliger finner vi i tomtefesteloven §§ 7, 32 og 33. Kommunen har ingen myndighet når det gjelder tomtefesteloven.

Ved langsiktige festeavtaler, typisk for boliger/fritidsboliger, vil det være fester som må betale eiendomsskatten.

Hvorfor må jeg betale eiendomsskatt på en hytte som jeg ikke eier, men der grunnen er min?

Dette er på grunn av en privatrettslig avtale mellom deg og hytteeieren. Dersom det ikke foreligger opplysninger om hvem som er bygningseier, så vil i utgangspunktet den som er grunneier svare for eiendomsskatten.

I Hvaler kommune har vi så langt som mulig forsøkt å sende kravet om eiendomsskatt til den som faktisk eier hytta.

En måte å få denne avgiften over på hytteeier, er ved å tinglyse hjemmelsovergang på eiendommen. Man kan også undersøke om man får skilt ut en festet tomt eller punktfeste. Når dette foreligger, vil eiendomsskatten bli flyttet til riktig eier.

Hvilke eiendommer får fritak fra eiendomsskatt?

Noen eiendommer skal ha fritak etter eiendomsskatteloven § 5. Andre eiendommer kan få fritak i medhold av eiendomsskatteloven § 7. Det er opp til kommunestyret å bestemme aktuelle fritak etter paragraf § 7. Kommunen må likebehandle alle eiendommer i samme kategori.

Kommunestyret har bestemt at man skal vurdere fritak på grunnlag av søknad for eiendom tilhørende stiftelser eller institusjoner etter følgende kriterier:

• Stiftelsen/institusjonen er et idrettslag eller en religiøs, humanitær eller lignende organisasjon og de aktuelle eiendommer brukes til organisasjonens primærformål
• Det er ikke et hovedformål å gi forretningsmessig overskudd
• Organisasjonen deler ikke ut utbytte til sine medlemmer
• Virksomheten er basert på frivillig innsats
• Det er åpent for alle å bli medlem
• Kommunen gagnes ved at virksomheten kommer i tillegg til eller erstatter oppgaver som kommunen ellers kunne eller burde ha utført
• Organisasjonens virksomhet kan dekke behov hos kommunens innbyggere gjennom alminnelige formål

Det gis fritak for eiendommer iht. eiendomsskatteloven § 7 bokstav b) for bygninger som er fredet etter kulturminneloven. Øvrige bygninger fritas ikke.

Mener du at en eiendom skulle hatt fritak etter noen av de ovenstående punktene, og ikke har fått det, kan du søke eller melde fra til kommunen om dette. Øvrige vanlige boligeiendommer og næringseiendommer vil ikke få innvilget fritak. Betalingsvansker er heller ikke en grunn som gir rett til fritak for eiendomsskatt.

Hva er bunnfradrag?

Bunnfradrag er et fast kronebeløp som skal trekkes fra skattetaksten før skatten beregnes, dersom kommunestyret vedtar å ha bunnfradrag. Kommunestyret må hvert år må ta stilling til om det skal tilordnes bunnfradrag. Bunnfradrag er forbeholdt eiendommer som brukes til bolig- og fritidsformål.

Hvaler kommunestyre har besluttet at det ikke skal være bunnfradrag.

Kan jeg få utført en egen takst fra godkjent takstmann og kreve at den heller skal brukes?

Nei. Både meglertakst og kommunens eiendomsskattetakst har antatt markedsverdi som utgangspunkt. Når kommunen, gjennom skattetakstnemnda, har fastsatt takst, har et overordnet mål vært å sikre likebehandling av eiendomsbesitterne. Dette er et forhold som meglerne ikke trenger å ta hensyn til, bl.a. ved at de i mange tilfeller takserer potensialet ved en eiendom.

Hvordan skal jeg betale?

Eiendomsskatten kreves inn gjennom faktura, sammen med de andre kommunale avgiftene. Denne fakturaen må betales, selv om du er uenig i beløpet eller takseringen, og sender klage til kommunen. Hvis du får medhold i din klage, vil det du har betalt for mye, bli fratrukket fremtidige fakturaer eller tilbakebetalt.

Vil man forskjellsbehandle boliger og hytter?

Det er ikke adgang til å fastsette forskjellige skattesatser for henholdsvis bolig- og fritidseiendommer, og ved tilordning av eventuelt bunnfradrag er det ikke adgang til å ha forskjellig kronebeløp for bolig- og fritidseiendommer. Ved taksering er det videre ikke adgang til å legge til grunn ulike prinsipper for boliger og hytter. Men eiendommens takstverdi skal etter loven fastsettes ut fra antatt markedsverdi ved en normalsalgssituasjon. Fritidsboliger omsettes gjerne i et litt annet marked enn boliger, og ofte til en høyere pris. Det får selvsagt en betydning ved taksering for eiendomsskatteformål ved at fritidseiendommer da ofte får et noe høyere takstgrunnlag enn boligeiendommer.

Hvordan fungerer nedsettelse, ettergivelse og betalingsutsettelse?

Eiendomsskatt kan nedsettes helt eller delvis eller ettergis, dersom det har oppstått spesielle forhold som vil gjøre det svært urimelig å innkreve eiendomsskatten, jf eiendomsskatteloven § 28.

Etter praksis må skattyteren f.eks. ha fått redusert inntekt på grunn av sykdom, ulykke eller lignende og samtidig ikke ha formue som eiendomsskatten kan betales med, eller det kan være at eiendommen er ødelagt av brann eller naturkatastrofe. Skattyteren har ikke krav på nedsettelse eller ettergivelse. Dette må avgjøres av formannskapet i hvert enkelt tilfelle for ett år av gangen.

Skattyter kan også søke skatteinnkreveren (altså kemneren) om kortvarig utsettelse (og/eller oppdeling) med betaling av utlignet eiendomsskatt, og i sjeldnere tilfelle formannskapet om langvarig utsettelse.

Hva gjør jeg når jeg mener verditaksten er feil?

Taksten skal være realistisk ved salg i et fritt marked uten heftelser på eiendommen. Hvis du mener taksten er for høy, kan du klage. Klagenemnda vil da vurdere saken. Det kan føre til at taksten blir stående uendret, men den kan også bli både høyere eller lavere.

Hvordan kan jeg klage?

Hvert år får du som eier en eiensom tilsendt oversikt over takst og skatt (skatteseddel). Eiendomsskatten blir lagt ut til offentlig ettersyn hvert år den 1. mars på våre nettsider og på servicetorget i papirutgave. Dette blir liggende i seks uker, som også er klagefristen.

Du kan ikke klage på taksten med samme begrunnelse mer enn én gang. Normalt fastsettes nye takster rundt hvert 10. år.

Klagen må være skriftlig og merkes tydelig med gårds- og bruksnummer, og evt. feste- eller seksjonsnummer. Klagen bør inneholde en forklaring/begrunnelse på hvorfor du mener taksten ikke er korrekt. All relevant dokumentasjon må vedlegges, for eksempel kopi av nylig avholdt takst eller bilder av særskilte faktorer på eller i bygninger.

Klagen sendes: Hvaler kommune v/eiendomsskattekontoret, Storveien 32, 1680 Skjærhalden eller på e-post.

Hvordan behandles klagen?

Klage på taksten vil i første omgang gjennomgås administrativt, slik at eventuelle åpenbare feil kan rettes opp. Vi retter opp i feil i areal på bygninger og tomteareal fortløpende i samarbeid med matrikkelførere i kart og oppmålingsavdelingen og taksator. Når feilene er rettet opp, vil du få et nytt vedtak på eiendomsskatten og med en begrunnelse for rettingen. Du vil da få en frist for å si om du likevel opprettholder klagen din.

Skattetakstnemnda vurderer så klagene. Blir klagen tatt til følge, endres taksten. Opprettholdes taksten, oversendes klagen til sakkyndig klagenemnd. Taksten kan da gå opp eller ned, eller den kan opprettholdes. Avgjørelsen her er endelig og kan bare overprøves av domstolene.Eiendomsbesitter/klager må påregne at det gjennomføres ny befaring/besiktigelse for å vurdere nye momenter.

Du kan til enhver tid velge å trekke en klage. Det gjør du ved å sende oss en e-post eller et brev.

Må jeg betale mens jeg venter på behandlingen av klagen?

Selv om du har klaget på taksten, må du betale fakturaen for kommunale avgifter og eiendomsskatt som du får tilsendt. Om du får medhold i klagen slik at taksten settes ned, vil du få tilbake det du har betalt for mye på neste termin for kommunale avgifter.

Eiendomsskattevedtekter 

Vedtatt 15.09.2022

KAP. I – SAKKYNDIG NEMND OG SAKKYNDIG KLAGENEMD

§ 1-1. I medhold av eiendomsskatteloven § 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Hvaler kommune på bakgrunn av forslag fra engasjerte eller tilsatte befaringsmenn.

 Den sakkyndige nemnda skal bestå av 3 faste medlemmer – leder, nestleder og et styremedlem. I tillegg velges 3 varamedlemmer.

 Til å behandle klager velger kommunestyret i medhold av eiendomsskatteloven § 20 en egen klagenemnd. Denne skal bestå av 5 faste medlemmer – leder, nestleder og 3 medlemmer. I tillegg velges 5 varamedlemmer.

Valg av sakkyndig nemd og klagenemd velges på konstituerende kommunestyreøte i oktober etter valg til nytt kommunestyre.

Valgperioden følger kommunevalgperioden.

§ 1-2    Valgbarhet, inhabilitet og møteplikt

Valgbare og pliktige til å motta valg som medlem og varamedlem av sakkyndig nemnd og klagenemnd er de som er pliktige til å motta valg til kommunestyret.

Medlem av formannskapet kan ikke være medlem av sakkyndig nemnd eller klagenemnd, jfr. eiendomsskattelovens § 21.

En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak

a)    Når han selv er part i saken;

b)    Når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken;

c)     Når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part;

d)    Når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte;

e)    Når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for

1. et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller
2. et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken. Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.

Nemnda treffer selv avgjørelse om hvorvidt et medlem er ugild.

 § 1-3     Medlemmer av den sakkyndige nemnda og sakkyndig ankenemnda plikter å stille til alle møter i de respektive nemnder, med mindre det foreligger lovlig forfall.

 Forvaltningslovens bestemmelser gjelder for behandling av eiendomsskattesaker med de særlige regler som følger av eiendomsskattelovens § 29.

 Reglene i skatteforavltningsloven § 3 om taushetsplikt gjelder for tjenestemenn og nemndsmedlemmer som er med på å skrive ut eiendomsskatt istedenfor bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven.

 Møtene holdes for åpne dører, men lukkes ved behandling av saker unntatt offentlighet, jfr. eiendomsskattelovens § 29 og skatteforvaltningsloven § 3. Kommunelovens bestemmelser i § 11-5 om møteoffentlighet kommer til anvendelse.

 § 1-4     Befaringsmenn/sakkyndige

 Eiendomsskattekontoret engasjerer befaringsmenn i samråd med den sakkyndige nemda.

 Befaringsmenn inngir kun forslag til takster og har ingen stemmerett.

 KAP. 2  - FORBEREDELSE AV TAKSERING

 § 2-1     Eiendomsskattekontoret utarbeider en liste over antatt skattepliktige eiendommer som takstnemnda (takstnemndene) inviteres til å verdivurdere.

 § 2-2     Eiendomsskattekontoret forbereder takseringen ved å innhente tilgjengelig informasjon om den enkelte eiendom.

 Eiendomskattekontoret kan pålegge eieren å utlevere opplysninger av betydning for taksten, jf. eiendomsskatteloven § 31.

KAP. 3 - GJENNOMFØRING AV TAKSERINGEN

§3-1    Det påligger leder av eiendomsskattekontoret, i samarbeid med leder av sakkyndig nemnd, å planlegge og å lede arbeidet med takseringen.

 Eiendomsskattekontoret berammer takstmøtene i samråd med den sakkyndige nemnda.

 Eiendomsskattekontorets leder stiller til alle møter. Andre kan delta i møter etter avtale med nemdas leder.

 Eiendomsskattekontoret forbereder arbeidet med takstene i samråd med sakkyndig nemnd og besiktigelsen i samråd med befaringsmennene.

 § 3-2     Før den alminnelige taksering påbegynnes, drøfter de sakkyndige nemnder i samarbeid med

eiendomsskattekontoret hvilke alminnelige retningslinjer som skal legges til grunn for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen. Nemndene kan vedta sjablonger til bruk i takseringen. Sjablongene skal være et hjelpemiddel for å komme fram til eiendommenes omsetningsverdi og skal ta høyde for at eiendommenes innretning, bruksegenskap og lokalisering kan virke inn på verdien.

 Retningslinjene utarbeides skriftlig og vedtas av sakkyndig nemd.

 Det skal føres protokoll over forhandlingene i sakkyndig nemnd.

 § 3-3     Den sakkyndige nemnda er i samarbeid med eiendomsskattekontoret ansvarlig for å gi befaringsmennene informasjon og veiledning om praktiseringen av nemdas retningslinjer for takseringen.

 § 3-4     Eiendommens eier varsles om at eiendommen skal takseres. Varsel kan gis ved å be skattyter gi eller stadfeste opplysninger om eiendommen innen 4 uker, jf. § 2-3.

 Eiendomsskattekontoret fastsetter frist for varsel.

 § 3-5     Eiendommene skal i alle tilfelle befares av en befaringsmann. Sakkyndig nemd tar stilling til om eiendommen også skal fotograferes, jf eiendomsskatteloven § 31 (5)

I forbindelse med befaring utarbeider befalingsmennene forslag til takst. Forslag til takst bør inneholde grunnlagsdata og prinsippene for verdsettelsen. Forslaget bør også nevne særlige forhold som har vesentlig betydning for taksten.

 § 3-6     Den sakkyndige nemnda fastsetter i møte takstene på bakgrunn av de forslag som er

utarbeidet av befaringsmenn.

 Den sakkyndige nemnda tar i forbindelse med fastsettelsen av taksten stilling til hvilke eiendommer som skal unntas fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven § 5 (obligatorisk fritak).

 Befaringsmenn deltar ikke i den sakkyndige nemndas fastsettelse av taksten, men kan inviteres til møte i nemda for å presentere sine takstforslag.

 § 3-7    Takstskjema skal inneholde opplysninger om når taksten er avholdt, hvilken eiendom det gjelder og forslag til takst. Takstskjema skal dateres og undertegnes.

 Det skal gis en kort begrunnelse for taksten som ikke kan være kortere enn at det blir mulig for skattyter å forstå hvordan taksten er fastsatt. Begrunnelsen skal inneholde prinsippene for verdsettelsen, samt hvilke kriterier og grunnlag som er lagt til grunn for den enkelte eiendom. Begrunnelsen kan gis på et skjema som viser hvilke faktiske opplysninger om eiendommen og hvilke sjablongverdier som er brukt.

KAP. IV - OMTAKSERING OG SÆRSKILT TAKSERING

§ 4-1     I perioden mellom de alminnelige takseringer kan omtaksering eller særskilt taksering

av enkelteiendommer foretas etter de retningslinjer og vilkår som fremgår av eiendomsskatteloven § 8A-3, femte og sjette ledd.

 Fristen for å begjære omtaksering er 1. november i året forut for skatteåret.

 Den sakkyndige nemnda tar stilling til om vilkårene for omtaksering eller særskilt taksering er oppfylt.

 Verdsettelsen skal så langt det er mulig skje etter samme prinsipper og samme prisnivå som ved forrige alminnelige taksering.

Skattyter orienteres om taksten ved melding om vedtak.

KAP. V - KLAGE

§ 5-1     Skattyter kan klage på taksten og/eller utskrivingen innen seks uker fra det seneste tidspunktet av utsendelse av skatteseddel og kunngjøringen av at eiendomsskattelisten er lagt ut.

Klage over takster som er fastsatt av nemda kan fremmes hvert år i forbindelse med den årlige utskrivingen av eiendomsskatt, dersom det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere.

 § 5-2     Selv om klageren har oversittet klagefristen kan klagen tas under behandling såfremt:

a)         parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage, eller

b)         det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd.   

 § 5-3     Klage over alle utskrivingsvedtak fattet av eiendomsskattekontoret

 Gjelder et vedtak (utskrivingsvedtak) som er fattet av eiendomsskattekontoret i første instans (for eksempel beregning av skatten, tildeling av bunnfradrag mv.) kan eiendomsskattekontoret behandle saken og oppheve eller endre vedtaket dersom det finner klagen begrunnet.

Hvis eiendomsskattekontoret ikke finner grunn til å gi klager medhold, oversendes sakens dokumenter uten opphold til klagenemda.

 § 5-4     Klage over vedtak fattet av den sakkyndige nemda

 Ved klage over vedtak(takstvedtak) fattet av den sakkyndige nemda, oversender eiendomsskattekontoret sakens dokumenter til den sakkyndig nemda (underinstansen).

Den sakkyndig nemda kan endre taksten i skattyters favør dersom den finner begjæringen begrunnet. I motsatt fall oversendes begjæringen til klagenemda.

§ 5-5     Klagenemdas behandling

Ved klage over taksten skal eiendommen befares av klagenemda.

 § 5-6     Klagenemda utarbeider en protokoll med en kort begrunnelse for klagevedtaket.

Protokollen skal angi hvilke fakta og rettsanvendelse vedtaket bygger på og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt ved å klage på taksten. Vedtaket må ta stilling til klagerens anførsel.

 § 5-7     Omgjøring til ugunst for skattyter

 Klagenemda kan prøve alle sider av saken, og kan omgjøre vedtaket til ugunst for skattyter, jf. eiendomsskatteloven § 17.

Retten til å rette utskrivingen til ugunst for skattyter går tapt om retten ikke er benyttet innen 1. mars året etter utskrivingen. Har feilen sammenheng med at eieren har brutt opplysningsplikten eller plikten til å medvirke til befaring, kan utskrivinge rettes innen tre år fra utgangen av skatteåret.

Taksten kan likevel rettes til ugunst for skattyter med virkning framover i tid.

§ 5-8     Klage har ikke oppsettende virkning.

KAP. VI -  FORSKJELLIGE BESTEMMELSER

§ 6-1     Godtgjøring til nemdene reguleres i reglement for godgjørelse til folkevalgte i Hvaler kommune, som vedtas av kommunestyret.

 § 6-2     Ved første gangs utskriving av eiendomsskatt må alminnelig taksering være avsluttet innen utgangen av juni i skatteåret. Påfølgende år skal eiendomsskatten være utskrevet og skattelisten offentliggjort innen 1. mars i skatteåret. Første året bunnfradrag eventuelt innføres er fristen 1. april.

 § 6-3    Eiendomsskattekontoret fører eiendomsskatteliste med slikt innhold som nevnt i eiendomsskatteloven § 15. Listen skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker etter at det er kunngjort at listen er lagt ut. Det kunngjøres i lokalpressen når og hvor utleggelse finner sted. Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om fristen for å klage (6 uker), og hvem klagen skal sendes til.

 Hvert år, samtidig med at eiendomsskattelisten legges ut, sendes skatteseddel til skattyter.

 § 6-4    Eiendomsskatten forfaller til betaling etter de terminer (minimum 2) som kommunestyret fastsetter.