Eiendomsskatt

Innhold

Generell informasjon om eiendomsskatt

Vedtak om eiendomsskatt og eventuell promillesats som skal benyttes bestemmes av kommunestyret i forbindelse med budsjettbehandlingen og gjelder for ett år av gangen.

Eiendomsskatten skal skrives ut for alle faste eiendommer i kommunen unntatt næringseiendom.

Alle eiendommer takseres av profesjonelt takstpersonell, de gjennomfører besiktning og vurdering etter føringer gitt av kommunestyret. Forslag til skattetakstgrunnlag legges så frem for Skattetakstnemda som fatter vedtak. Klage på skattetakstgrunnlag avgjøres i Overskattetakstnemda. Alle som får ilagt eiendomsskatt for første gang, eller får endret grunnlaget blir meddelt dette skriftlig med informasjon om klagemuligheter.

Med virkning fra 1.januar 2020 ble det innført en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30% i eiendomsskattegrunnlagene på bolig - og fritidseiendommer ved en endring av eiendomsskatteloven § 8 A-2.

Promillesats: For 2022 3 ,5 promille. Kan endres hvert år av kommunestyret.

Bunnfradrag: Benyttes ikke

Fakturering: Eiendomsskatt faktureres sammen med øvrige kommunale avgifter, 4 ganger pr. år.

Skattelistene blir  kunngjort på kommunens hjemmesider, på servicetorget og biblioteket 1. mars hvert år. Klagefrist er 6 uker.

Kontaktinformasjon til eiendomsskattekontoret:  Konsulent Elin Karlsen tilf 69375036 eller

e-post: eiendomsskatt@hvaler.kommune.no.

 

Skattelister

Skatteliste for de skattepliktige eiendommene blir lagt ut til offentlig gjennomsyn etter Eiendomsskatteloven § 15. Listene skal ligge tilgjengelig i tre uker regnet fra og med 1. mars.

Klage på vedtatt eiendomsskattetakst kan fremmes hvert år i forbindelse med den årlige utskrivningen, dersom det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere, jf. Eiendomsskatteloven § 19. Klagen må sendes skriftlig innen 6 uker fra 1. mars.

 

Eiendomsskattevedtekter 2013

Vedtatt 20.6.2013

KAP. I – SAKKYNDIG NEMND

§ 1-1 I medhold eiendomsskatteloven § 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Hvaler kommune på bakgrunn av forslag fra tilsatte befaringsmenn.
Til å behandle klager velger kommunestyret i medhold av eiendomsskatteloven § 20 enten
a) en egen klagenemnd, eller
b) legger oppgavene med klagebehandlingen til en allerede eksisterende nemnd (for eksempel eventuelt tidligere oppnevnt sakkyndig ankenemnd)
Den sakkyndige nemnd skal bestå av tre medlemmer (leder, nestleder og ett medlem). I tillegg velges tre varamedlemmer. Klagenemnda skal bestå av minst tre personer.
Kommunestyret velger leder og nestleder for sakkyndig nemnd og klagenemnda.
Valgperioden følger kommunevalgperioden.
§ 1-2 Valgbarhet, inhabilitet og møteplikt
Valgbare og pliktige til å motta valg som medlem og varamedlem av sakkyndig nemnd og klagenemnda er de som er pliktige til å motta valg til kommunestyret. Medlem av formannskapet skal ikke være med i den sakkyndige nemnd eller klagenemnd, jf eiendomsskatteloven § 21.
Et medlem er inhabilt til å delta i taksten når medlemmet
a) selv er eier, panthaver eller leieboer til eiendommen,
b) er i slekt eller i svogerskap med en som nevnt under a) i opp- eller nedstigende linje eller sidelinje så nær som søsken,
c) er eller har vært gift, partner eller forlovet med, eller er fosterfar eller fostermor eller er fosterbarn til eier,
d) er verge for en person som nevnt under a),
e) er styrer eller medlem av styret for et selskap, en forening, Sparebank,
stiftelse eller offentlig innretning som er eier, panthaver eller leieboer til
eiendommen,
Likedan er et medlem inhabil når andre særegne omstendigheter foreligger som er egnet til å svekke tilliten til vedkommende medlems upartiskhet.
Nemnda treffer selv avgjørelse om hvorvidt et medlem er inhabilt.
§ 1-3 Medlemmer av den sakkyndige nemnd og klagenemnd plikter å stille til alle møter i de respektive nemnder, med mindre det foreligger lovlig forfall.
§ 1-4 Befaringsmenn/sakkyndige.
Eiendomsskattekontoret engasjerer befaringsmenn i samråd med den sakkyndige
nemnd. Når det anses nødvendig kan nemndene be eiendomsskattekontoret tilkalle
personer med særskilt takseringsfaglig kompetanse til å avgi veiledende uttalelser på
det bygningstekniske, industrielle, maskintekniske, juridiske eller andre områder.
Befaringsmenn inngir kun forslag til takster og har ingen stemmerett.

KAP. II – FORBEREDELSE AV TAKSERINGEN

§ 2-1 Rådmannen oppretter et eiendomsskattekontor. Det påligger eiendomsskattekontoret
å sørge for alt administrativt og kontormessig arbeid for den sakkyndige nemnd og
klagenemnd.
§ 2-2 Eiendomsskattekontoret utarbeider en liste over eiendommer som den sakkyndige
nemnd inviteres til å vurdere.
Det lages en egen liste over eiendommer som er fritatt etter eiendomsskatteloven
§§ 5 og 7. Eiendommer som er fritatt etter § 5 skal ikke takseres. Rådmannen
bestemmer om eiendommer som er fritatt etter § 7 skal takseres.
§ 2-3 Eiendomsskattekontoret forbereder takseringen ved å innhente tilgjengelig
informasjon om den enkelte eiendom.
Eiendomskattekontoret kan be eieren utlevere opplysninger av betydning for taksten
(jf eiendomsskatteloven § 31).

KAP. III - GJENNOMFØRING AV TAKSERINGEN

§ 3-1 Den sakkyndige nemnd, i samarbeid med eiendomsskattekontoret, planlegger og
leder arbeidet med takseringen. Eiendomsskattekontorets leder innkalles til alle møter
i takstnemnda/takstnemndene.
§ 3-2 Før den alminnelige taksering påbegynnes, drøfter nemndene alminnelige
retningslinjer for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen.
Nemndene kan vedta sjablonger til bruk i takseringen, som skal være et hjelpemiddel
for å komme fram til eiendommenes omsetningsverdi, og som skal ta høyde for at
eiendommenes innretning, bruksegenskap og lokalisering kan virke inn på verdien.
Det skal føres protokoll over forhandlingene i den sakkyndige nemnd.
§ 3-3 Den sakkyndige nemnd er i samarbeid med eiendomsskattekontoret ansvarlig for å gi
befaringsmennene informasjon og veiledning om praktiseringen av de alminnelige
retningslinjene. Prøvetaksering for å sikre likeartet praksis bør finne sted.
§ 3-4 Eiendommens eier bør varsles om at eiendommen skal takseres. Varsel kan gis ved å
be skattyter gi eller stadfeste opplysninger om eiendommen innen 4 uker, jf § 2-3.
Eiendomsskattekontoret fastsetter frist for varsel.
§ 3-5 Eiendommene skal i alle tilfelle befares av en befaringsmann.
Sakkyndig nemnd tar stilling til om eiendommene også skal fotograferes, jf eiendomsskatteloven § 31 (5).
I forbindelse med befaringen utarbeider befaringsmennene forslag til takst. Forslag til takst bør inneholde grunnlagsdata og prinsippene for verdsettelsen. Forslaget bør også nevne særlige forhold som har vesentlig betydning for taksten.
§ 3-6 Den sakkyndige nemnda fastsetter i møte takstene på bakgrunn av de forslag som er
utarbeidet av befaringsmennene.
Den sakkyndige nemnd tar i forbindelse med fastsettelsen av taksten stilling til hvilke eiendommer som skal unntas fra eiendomsskatt etter eiendoms-skatteloven § 5 (obligatoriske fritak).
Det bør utarbeides særskilt forslag for grunn og bygning hvis de eies av forskjellige
skattytere.
Befaringsmennene deltar ikke i den sakkyndige nemnds fastsettelse av takstene, men kan møte i nemnda for å presentere sine takstforslag.
§ 3-7 Det skal gis en kort begrunnelse for taksten som ikke kan være kortere enn at det blir mulig for skattyter å forstå hvordan taksten er fastsatt. Begrunnelsen skal inneholde prinsippene for verdsettelsen samt hvilke kriterier og grunnlag som er lagt til grunn for den enkelte eiendom. Begrunnelsen kan gis på et skjema som viser hvilke faktiske opplysninger om eiendommen og hvilke sjablongverdier som er brukt.

KAP. IV - OMTAKSERING OG SÆRSKILT TAKSERING

§ 4-1 I perioden mellom de alminnelige takseringer kan omtaksering/særskilt taksering
av enkelteiendommer foretas etter de retningslinjer og vilkår som fremgår av eiendomsskatteloven § 8A-3, femte og sjette ledd.
Fristen for å begjære omtaksering er 1. november i året forut for skatteåret.
Den sakkyndige nemnd tar stilling til om vilkårene for omtaksering/særskilt taksering er oppfylt.
Verdsettelsen bør skje etter samme prinsipper og samme prisnivå som ved forrige alminnelige taksering.
Skattyter orienteres om taksten ved melding om vedtak.

KAP. V - KLAGE

§ 5-1 Skattyter kan klage på taksten og/ eller utskrivingen innen seks uker fra det seneste tidspunktet av utsendelse av skatteseddel og kunngjøringen av at eiendomsskattelisten er lagt ut.
Klage over takster som er fastsatt av nemnda kan fremmes hvert år i forbindelse med den årlige utskrivingen av eiendomsskatt, dersom det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere.
§ 5-2 Selv om klageren har oversittet klagefristen kan klagen tas under behandling såframt:
a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller
b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd.
§ 5-3 Klage over vedtak fattet av eiendomsskattekontoret
Hvis klagen gjelder et vedtak som er fattet av eiendomsskattekontoret i første instans (eksempelvis beregning av skatten, tildeling av bunnfradrag mv) kan eiendomsskattekontoret behandle saken og oppheve eller endre vedtaket dersom det finner klagen begrunnet.
Hvis eiendomsskattekontoret ikke finner grunn til å gi klager medhold, oversendes sakens dokumenter uten opphold til klagenemnda.
§ 5-4 Klage over vedtak fattet av den sakkyndige nemnd
Ved klage over vedtak fattet av den sakkyndige nemnd, oversender eiendomsskattekontoret sakens dokumenter til underinstansen (sakkyndig nemnd).
Den sakkyndige nemnd kan endre taksten i skattyters favør dersom den finner begjæringen begrunnet. I motsatt fall oversendes begjæringen til klagenemnda.
§ 5-5 Klagenemndas behandling
Ved klage over taksten skal klagenemnda dra på befaring av eiendommen.
§ 5-6 Klagenemnda utarbeider en protokoll med en kort begrunnelse for vedtaket. Protokollen skal angi hvilket faktum og rettsanvendelse vedtaket bygger på og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt ved klage på taksten. Vedtaket må ta stilling til klagerens anførsler.
§ 5-7 Omgjøring til ugunst for skattyter
Klagenemnda kan prøve alle sider av saken, og kan omgjøre vedtaket til ugunst for skattyter, jf eiendomsskatteloven § 17.
Retten til å rette utskrivinga til ugunst for skattyter går tapt om retten ikke er benyttet innen 1. mars året etter utskrivingen. Har feilen sammenheng med at eieren har brutt opplysningsplikten eller plikten til å medvirke til befaring, kan utskrivingen rettes innen tre år fra utgangen av skatteåret.
Taksten kan likevel rettes til ugunst for skattyter med virkning framover i tid.
§ 5-8 Klage har ikke oppsettende virkning.

KAP. VI - FORSKJELLIGE BESTEMMELSER

§ 6-1 Kommunestyret/formannskapet fastsetter godtgjørelsen til nemndsmedlemmer og
befaringsmenn.
Eiendomsskattekontoret fastsetter godtgjørelsen til sakkyndige som nevnt i vedtektenes § 1-4.
Eiendomsskattekontoret sørger for utbetaling av godtgjørelsen.
§ 6-2 Ved første gangs utskriving av eiendomsskatt må alminnelig taksering og utskriving av skatten være avsluttet innen utgangen av juni i skatteåret. Påfølgende år skal eiendomsskatten være utskrevet og skattelisten offentliggjort innen 1. mars i skatteåret. Første året bunnfradrag innføres er fristen innen 1. april.
§ 6-3 Eiendomsskattekontoret fører eiendomsskatteliste med slik innhold som nevnt i eiendomsskatteloven § 15. Listen skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker etter at det er kunngjort at listen er lagt ut. Det kunngjøres i lokalpressen når og hvor utleggelse finner sted. Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om fristen for å begjære overtakst (6 uker) og hvem begjæringen skal sendes til.
Hvert år, samtidig med at eiendomsskattelisten legges ut, sendes skatteseddel til skattyter.
§ 6-4 Eiendomsskatten forfaller til betaling etter de terminer (minimum 2) som kommunestyret fastsetter.

 

 

 

 

Nemdas takseringsretningslinjer 2013

 Retningslinjer eskatt Hvaler.pdf

 

 

Oversikt over medlemmer av skattetakstnemnd og klagenemnd

Den sakkyndige nemnd består av 3 medlemmer, som er oppnevnt av kommunestyret for den kommunale valgperioden.

Medlemmer 2019-2023

Leder:       Rolf Johan Strand - 91556182
Nestleder: Carl-Erik Madsen - 90565174
Medlem:   Anne May Sandvik Olsen - 94823621

Nemndas oppgave er å fastsette eiendomsskattetakst for samtlige skatteobjekter/skattepliktige eiendommer i Hvaler kommune. Nemnda skal fastsette takstene i møter, og på bakgrunn av forslag som er utarbeidet av engasjerte besiktigelsesmenn. Som besiktigelsesmenn vil kommunen bruke lokalt kjente og erfarne takstmenn.

Før den alminnelige taksering påbegynnes, har sakkyndig nemnd sammen med sakkyndig ankenemnd drøftet og vedtatt alminnelige retningslinjer for takseringen for å sikre størst mulig  vurdering

 Overskattetakstnemda/klagenemda 2019-2023

 Leder:     Tore Trondsen - 91724061
Nestleder: Bjørn Eliassen - 90949878
Medlem:   Gerd Berit Utgård - 95994889
Medlem:   Petter Borge - 97890425
Medlem:  Thomas Grøtvedt - 902 30 240

Overskattetakstnemnda består av 5 medlemmer, som er oppnevnt av kommunestyret for den kommunale valgperioden.

Nemndas oppgaver er å avgjøre klager på eiendomsskatt. Klage på takst har ikke oppsettende virkning. Nemnda kan prøve alle sider av saken, og kan endre taksten til gunst eller ugunst for skattyter eller opprettholde taksten.

Overskattetakstnemnda har sammen med sakkyndig nemnd drøftet og vedtatt alminnelige

retningslinjer for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen.

Ord, uttrykk og nyttige forklaringer

Hjemmelshaver

Hjemmelshaver er den som står oppført i grunnboken som eier av eiendommen. Hjemmelshaver trenger ikke nødvendigvis være den samme som den reelle eieren av eiendommen. Hvis hjemmelshaveren er død, og det ikke er foretatt skifte eller overdragelse ikke har funnet sted vil det være arvinger som er reelle eiere.

Grunneier

Grunneier er den som er den faktiske eier av grunnen. Grunneieren kan enten være en eller flere privatpersoner, en institusjon, et firma, en kommune, en fylkeskommune eller staten.
Gårds- og bruksnummer:
Den unike betegnelsen på en eiendom som står oppført i matrikkelen er gårds- og bruksnummer (gnr/bnr). Alle kommuner i Norge er inndelt i egne gårdsnummer (gnr), som igjen er inndelt i bruksnummer (bnr). Bruksnummer blir tildelt fortløpende etter hvert som nye eiendommer etableres. Noen kommuner har flere gnr. Grunnen til det er at tidligere kommuner er stått sammen til en større kommune.

Festenummer

Når du har en hytte eller bolig som står på en festet tomt, betyr det at du leier tomten av grunneier og betaler årlig avgift til ham. Som oftest har eiendommen et eget festenummer (fnr.) i tillegg til gnr./bnr. Det er også mulig å feste bort tomter uten eget festenummer. Fordelen vil være (især for festeren) at det ved innløsing (kjøp) av eiendommen ikke kreves ny oppmåling.
Festetomt:
Grunneieren krever inn en (som regel årlig) grunnleie. Leieforholdet er fastlagt/avtalt i en festekontrakt. Festekontrakten sikres rettsbeskyttelse ved tinglysning. Grunneier gir om ikke annet er avtalt, fester alle rettigheter som er nødvendig for det formål festeren skal bruke tomten for.

Seksjonsnummer

Seksjonering benyttes der en eiendom består av flere selvstendige eierenheter som selges hver for seg, og der det ikke er naturlig å dele eiendommen på vanlig måte ved en delingsforretning. Hver seksjon får et eget seksjonsnummer. Typisk leilighetsbygg i flere etasjer eller blanding av forretning og leiligheter i samme bygg.

Matrikkelen

Matrikkelen er et offentlig register over alle grunneiendommer. Her ligger all eiendomsinformasjon for hele landet registrert.


Bruksareal(Bra)

BRA for en bygning er arealet av alle rom som er måleverdige. Areal der takhøyden er lavere enn 1,9 meter medberegnes ikke. BRA måles fra innsiden av ytterveggene, og sier deg hvor stor boligen er på innsiden.

Kvadratmeterpris

I eiendomskattesammenheng beregner vi gjennomsnittlig kvadratmeterpris for de ulike bygningstypene. Kvadratmeterprisen som vi kommer frem til gir oss et utgangspunkt for beregning av verdien på eiendommen. Kvadratmeterprisen blir så justert med ulike faktorer som bl.a. sonefaktor, etasjefaktor, indre- og ytre faktor.

Etasjefaktor

Etasjefaktor blir brukt for å vekte verdien til de forskjellige etasjene i et bygg når det benyttes sjablong ved taksering. Typisk vil en kjeller ha mindre verdi enn en hovedetasje.

Skjønn

I forbindelse med besiktigelsen (utvendig befaring) blir det også gjort skjønnsmessige vurderinger. Summen av disse vurderingene vil framgå av en «indre faktor» og en «ytre faktor». Indre faktorer knytter seg til forhold på bygningen/eiendommen som f.eks. standard og alder. Ytre faktorer berører forhold utenfor eiendommen som f.eks. utsikt og forurensning fra støy og luft. Faktor 1 angir normal standard, dvs. det er ikke gitt tillegg eller fradrag i taksten.

Indre faktor (IF)

Dette er forhold på eiendommen som vil påvirke verdien. Typisk standard, kvalitet og funksjonalitet osv.

Ytre Faktor(YF)

Faktorer som påvirker eiendommens verdi og som ligger utenfor selve eiendommen. Eks. støy, solforhold, beliggenhet, nærhet til sjø osv.

Sonefaktor (SF)

Brukes for å justere prisforskjellen mellom forskjellige områder i kommunen. To identiske hus ville ellers kommet ut med lik sjablongtakst selv om de ligger på helt forskjellige plasser i kommunen.

Promille

Ved beregning av eiendomsskatt skal kommunestyret bestemme seg for en promillesats. Denne kan pr. i dag settes fra 2-4‰.

Fritak

Noen eiendommer har krav på fritak etter § 5 i eiendomsskatteloven, andre eiendommer kan få fritak etter § 7. Det er kommunestyret som vedtar om det er eiendommer under § 7 som skal ha fritak.

Ofte stilte spørsmål

Svar: Målet er å finne antatt markedsverdi på eiendommen. Til hjelp for dette vurderes forhold ved eiendommen som byggeår, bygningens stand, kjente omsetninger i området for tilsvarende objekter. Det blir kun gjort en utvendig befaring.

Svar: Ja, det kan det gjøre - i alle fall midlertidig, men ofte vil slike skader bli utbedret på bakgrunn av forsikring el.l. Du kan levere en skriftlig klage, hvor forholdene blir beskrevet. Vedlegg dokumentasjon, skadetakst eller bilder, der det foreligger.

Svar: Er taksten realistisk ved salg i et fritt marked uten heftelser på eiendommen? Hvis man mener taksten er for høy er det mulig å klage. Klagenemnda vil kunne vurdere dette på nytt. Dersom taksten ikke blir stående uendret, kan klageren ende opp med både høyere og lavere takst.

Svar: Det har blitt gjort en verdivurdering ut ifra hva markedet er villig til å betale for huset ditt. Andre faktorer enn areal kan spille inn på verdien.

Svar: Kanskje. Men eiendomsskattetakst er ikke det samme som f.eks. lånetakst eller verditakst ved salg av eiendom. En må også huske at takster er ferskvare, så mye kan ha skjedd i mellomtiden. Kanskje markedet har utviklet seg.

Svar: Eiendomsskatteloven tar ikke stilling til privatrettslige avtaler. Eiendomsskatten på slike eiendommer må deles mellom de forskjellige eierne internt.

Svar: Det er den som anses som eier av tomten, som må betale eiendomsskatt. Som rettslig utgangspunkt er derfor bortfester (grunneier) ansvarlig for e-skatt på grunn og fester ansvarlig for e-skatt på bygninger/anlegg/konstruksjoner som tilhører festeren. Men for festeavtaler med varighet utover 99 år eller når festeren har en ensidig og ubegrenset rett til å kreve forlengelse av festeavtalen, må festeren anses som eier av tomten, og er derfor ansvarlig også for eiendomsskatten på grunnen.

For å avgjøre hvem som skal svare eiendomsskatt for festetomt i det enkelte tilfelle, må en derfor se på den aktuelle festekontrakten sammenholdt med reglene i tomtefesteloven. Regler om festetid, innløsning og forlengelse av festeavtaler for bolig og fritidsboliger finner vi i tomtefesteloven §§ 7, 32 og 33. Kommunen har ingen myndighet når det gjelder tomtefesteloven.

Ved langsiktige festeavtaler, typisk for bolig/fritidsboliger, vil det være fester som må svare for eiendomsskatten.

Svar: Dette er pga. en privatrettslig avtale mellom deg og hytteeieren. Dersom det ikke foreligger opplysninger om hvem som er bygningseier så vil i utgangspunktet den som er grunneier svare for eiendomsskatten.

I Hvaler kommune har vi så langt som mulig forsøkt å sende kravet om eiendomsskatt til den som faktisk eier hytta.

En måte å få denne avgiften over på hytteeier på papiret er ved å tinglyse hjemmelsovergang på eiendommen. Man kan også undersøke om man får skilt ut en festet tomt eller punktfeste. Når dette foreligger vil eiendomsskatten bli flyttet til riktig eier.

Svar: Noen eiendommer skal ha fritak, disse følger av eiendomsskatteloven § 5. Andre eiendommer kan få fritak i medhold av eiendomsskatteloven § 7. Det er opp til kommunestyret å bestemme hvilke fritak det ønsker å gi etter paragraf § 7. Kommunen må likebehandle alle eiendommer i samme kategori.

Kommunestyret har bestemt at man skal vurdere fritak på grunnlag av søknad for eiendom tilhørende stiftelser eller institusjoner etter følgende kriterier: 1.Stiftelsen/institusjonen er et idrettslag eller en religiøs, humanitær eller lignende organisasjon og de aktuelle eiendommer brukes til organisasjonens primærformål. 2.Det er ikke et hovedformål å gi forretningsmessig overskudd. 3.Organisasjonen deler ikke ut utbytte til sine medlemmer. 4.Virksomheten er basert på frivillig innsats. 5.Det er åpent for alle å bli medlem. 6.Kommunen gagnes gjennom virksomheten som kommer i tillegg til eller erstatter oppgaver som kommunen ellers kunne eller burde ha utført. 7.Organisasjonens virksomhet kan dekke behov hos kommunens innbyggere gjennom alminnelige formål.

Det gis fritak for eiendommer iht. eiendomsskatteloven § 7 bokstav b) for bygninger som er fredet etter kulturminneloven. Øvrige bygninger fritas ikke.

Mener du at en eiendom skulle hatt fritak etter noen av de ovenstående punktene, og ikke har fått det, kan man søke eller melde fra til kommunen om dette. Øvrige vanlige boligeiendommer og næringseiendommer vil ikke få innvilget fritak. Betalingsvansker er heller ikke en grunn som gir rett til fritak for eiendomsskatt.

Svar: Bunnfradrag er et fast kronebeløp som skal trekkes fra skattetaksten før skatten beregnes, dersom kommunestyret vedtar å ha bunnfradrag.

Eksempel på dette er en skattetakst på kr 1 000 000 med et bunnfradrag på kr 100 000, som gir kr 900 000 i skattegrunnlag for beregning av skatt.

Kommunestyret må hvert år må ta stilling til om det skal tilordnes bunnfradrag. Bunnfradrag er forbeholdt eiendommer som brukes til bolig- og fritidsformål.

Kommunestyret har besluttet at det ikke skal være bunnfradrag.

Svar: Nei. Både meglertakst og kommunens eiendomsskattetakst har antatt markedsverdi som utgangspunkt. Når kommunen, gjennom skattetakstnemnda, har fastsatt takst, har et overordnet mål vært å sikre likebehandling av eiendomsbesitterne. Dette er et forhold som meglerne ikke trenger å ta hensyn til, bl.a. ved at de i mange tilfeller takserer potensialet ved en eiendom.

Svar: Når du som eier får tilsendt oversikt over takst og skatt (skatteseddel), har du etter loven en klagefrist på seks uker.

Skattebeløpet for bolig- og fritidseiendommer er vedtatt av kommunestyret til 2 promille av grunnlaget/taksten.

Dersom eiendomsbesitter er uenig i skattegrunnlaget/taksten, må det fremsettes en skriftlig klage. Klagen må merkes tydelig med gårds- og bruksnummer, og evt. feste- eller seksjonsnummer. Klagen bør inneholde en forklaring/begrunnelse på hvorfor du mener taksten ikke er korrekt. All relevant dokumentasjon må vedlegges, eks kopi av nylig avholdt takst, bilder av særskilte faktorer på eller i bygninger etc. Eiendomsbesitter/klager må påregne at det gjennomføres ny befaring/besiktigelse, for å vurdere nye momenter, og bør stille seg disponibel for tilrettelegging for dette.

Klage på taksten vil i første omgang gjennomgås administrativt, slik at eventuelle feil kan rettes. Skattetakstnemnda vurderer så klagene. Blir klagen tatt til følge, endres taksten. Opprettholdes taksten, oversendes klagen til sakkyndig klagenemnd. Taksten kan da gå opp eller ned, eller den kan opprettholdes. Avgjørelsen her er endelig og kan bare overprøves av domstolene.

Klagen sendes: Hvaler kommune v/eiendomsskattekontoret, Storveien 32, 1680 Skjærhalden.

Svar: Eiendomsskatten kreves inn gjennom faktura, sammen med de andre kommunale avgiftene. Denne fakturaen må betales, selv om du er uenig i beløpet eller takseringen, og sender klage til kommunen. Hvis du får medhold i din klage, vil det du har betalt for mye, bli fratrukket fremtidige fakturaer eller tilbakebetalt.

Svar: Det er ikke adgang til å fastsette forskjellige skattesatser for henholdsvis bolig- og fritidseiendommer, og ved tilordning av eventuelt bunnfradrag er det ikke adgang til å ha forskjellig kronebeløp for bolig- og fritidseiendommer. Ved taksering er det videre ikke adgang til å legge til grunn ulike prinsipper for boliger og hytter. Men eiendommens takstverdi skal etter loven fastsettes ut fra antatt markedsverdi ved en normalsalgssituasjon. Fritidsboliger omsettes gjerne i et litt annet marked enn boliger, og ofte til en høyere pris. Det får selvsagt en betydning ved taksering for eiendomsskatteformål ved at fritidseiendommer da ofte får et noe høyere takstgrunnlag enn boligeiendommer.

Fra 2014 vil eiendomsskatten innkreves kvartalsvis sammen med de ordinære kommunale avgiftene.

Eiendomsskatt kan nedsettes helt eller delvis eller ettergis, dersom det har oppstått spesielle forhold som vil gjøre det svært urimelig å innkreve eiendomsskatten, jf eiendomsskatteloven § 28:

"Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet."

Etter praksis må skattyteren f.eks. ha fått redusert inntekt pga sykdom, ulykke eller lignende og samtidig ikke ha formue som eiendomsskatten kan betales med, eller det kan være at eiendommen er ødelagt av brann eller naturkatastrofe. Skattyteren har ikke krav på nedsettelse eller ettergivelse. Dette må avgjøres av formannskapet i enkelt tilfelle for ett år av gangen.

Skattyter kan også søke skatteinnkreveren (altså kemneren) om kortvarig utsettelse (og/eller oppdeling) med betaling av utlignet eiendomsskatt, og i sjeldnere tilfelle formannskapet om langvarig utsettelse.

Svar: Eiendomsskatten kommer på fakturaen til de kommunale avgiftene. Det gis ikke en ordning med månedlige fakturaer i Hvaler kommune. For evt. oppdeling av innbetaling kontaktes kemneren.

Klagebehandling

Etter at vi har mottatt klage på eiendomsskatten legges denne frem for skattetakstnemnda. Dersom klager gis fult medhold avsluttes saken med dette vedtaket.

Dersom klager ikke gis medhold sendes klagen over til overskattetakstnemnda.  Overskattenemnda drar selv på befaring til eiendommen.

Selv om du er uenig i beløpet eller takseringen og sender klage til kommunen, må du allikevel betale fakturaen. Hvis du får medhold i din klage, vil det du har betalt for mye, bli fratrukket fremtidige fakturaer eller tilbakebetalt.

 

 

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?