Generell informasjon om eiendomsskatt
Vedtak om eiendomsskatt og eventuell promillesats som skal benyttes bestemmes av kommunestyret i forbindelse med budsjettbehandlingen og gjelder for ett år av gangen.
Eiendomsskatten skal skrives ut for alle faste eiendommer i kommunen unntatt næringseiendom.
Alle eiendommer takseres av profesjonelt takstpersonell, de gjennomfører besiktning og vurdering etter føringer gitt av kommunestyret. Forslag til skattetakstgrunnlag legges så frem for Skattetakstnemda som fatter vedtak. Klage på skattetakstgrunnlag avgjøres i Overskattetakstnemda. Alle som får ilagt eiendomsskatt for første gang, eller får endret grunnlaget blir meddelt dette skriftlig med informasjon om klagemuligheter.
Med virkning fra 1.januar 2020 ble det innført en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30% i eiendomsskattegrunnlagene på bolig - og fritidseiendommer ved en endring av eiendomsskatteloven § 8 A-2.
Promillesats: For 2023 3 ,5 promille. Kan endres hvert år av kommunestyret.
Bunnfradrag: Benyttes ikke
Fakturering: Eiendomsskatt faktureres sammen med øvrige kommunale avgifter, 4 ganger pr. år.
Skattelistene blir kunngjort på kommunens hjemmesider, på servicetorget og biblioteket 1. mars hvert år. Klagefrist er 6 uker.
Kontaktinformasjon til eiendomsskattekontoret: Konsulent Elin Karlsen tilf 69375036 eller
e-post: eiendomsskatt@hvaler.kommune.no.
Skattelister
Skatteliste for de skattepliktige eiendommene blir lagt ut til offentlig gjennomsyn etter Eiendomsskatteloven § 15. Listene skal ligge tilgjengelig i tre uker regnet fra og med 1. mars.
Klage på vedtatt eiendomsskattetakst kan fremmes hvert år i forbindelse med den årlige utskrivningen, dersom det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere, jf. Eiendomsskatteloven § 19. Klagen må sendes skriftlig innen 6 uker fra 1. mars.
Skattelister Fritidsbolig 2023
Eiendomsskattevedtekter
Vedtatt 15.09.2022
KAP. I – SAKKYNDIG NEMND OG SAKKYNDIG KLAGENEMD
§ 1-1. I medhold av eiendomsskatteloven § 8 A-3 (4) velger kommunestyret en sakkyndig nemnd til å verdsette eiendommer i Hvaler kommune på bakgrunn av forslag fra engasjerte eller tilsatte befaringsmenn.
Den sakkyndige nemnda skal bestå av 3 faste medlemmer – leder, nestleder og et styremedlem. I tillegg velges 3 varamedlemmer.
Til å behandle klager velger kommunestyret i medhold av eiendomsskatteloven § 20 en egen klagenemnd. Denne skal bestå av 5 faste medlemmer – leder, nestleder og 3 medlemmer. I tillegg velges 5 varamedlemmer.
Valg av sakkyndig nemd og klagenemd velges på konstituerende kommunestyreøte i oktober etter valg til nytt kommunestyre.
Valgperioden følger kommunevalgperioden.
§ 1-2 Valgbarhet, inhabilitet og møteplikt
Valgbare og pliktige til å motta valg som medlem og varamedlem av sakkyndig nemnd og klagenemnd er de som er pliktige til å motta valg til kommunestyret.
Medlem av formannskapet kan ikke være medlem av sakkyndig nemnd eller klagenemnd, jfr. eiendomsskattelovens § 21.
En offentlig tjenestemann er ugild til å tilrettelegge grunnlaget for en avgjørelse eller til å treffe avgjørelse i en forvaltningssak
a) Når han selv er part i saken;
b) Når han er i slekt eller svogerskap med en part i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søsken;
c) Når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar, fostermor eller fosterbarn til en part;
d) Når han er verge eller fullmektig for en part i saken eller har vært verge eller fullmektig for en part etter at saken begynte;
e) Når han leder eller har ledende stilling i, eller er medlem av styret eller bedriftsforsamling for
- et samvirkeforetak, eller en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken, eller
- et selskap som er part i saken. Dette gjelder likevel ikke for person som utfører tjeneste eller arbeid for et selskap som er fullt ut offentlig eid og dette selskapet, alene eller sammen med andre tilsvarende selskaper eller det offentlige, fullt ut eier selskapet som er part i saken. Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er reist av en part.
Nemnda treffer selv avgjørelse om hvorvidt et medlem er ugild.
§ 1-3 Medlemmer av den sakkyndige nemnda og sakkyndig ankenemnda plikter å stille til alle møter i de respektive nemnder, med mindre det foreligger lovlig forfall.
Forvaltningslovens bestemmelser gjelder for behandling av eiendomsskattesaker med de særlige regler som følger av eiendomsskattelovens § 29.
Reglene i skatteforavltningsloven § 3 om taushetsplikt gjelder for tjenestemenn og nemndsmedlemmer som er med på å skrive ut eiendomsskatt istedenfor bestemmelsene om taushetsplikt i forvaltningsloven.
Møtene holdes for åpne dører, men lukkes ved behandling av saker unntatt offentlighet, jfr. eiendomsskattelovens § 29 og skatteforvaltningsloven § 3. Kommunelovens bestemmelser i § 11-5 om møteoffentlighet kommer til anvendelse.
§ 1-4 Befaringsmenn/sakkyndige
Eiendomsskattekontoret engasjerer befaringsmenn i samråd med den sakkyndige nemda.
Befaringsmenn inngir kun forslag til takster og har ingen stemmerett.
KAP. 2 - FORBEREDELSE AV TAKSERING
§ 2-1 Eiendomsskattekontoret utarbeider en liste over antatt skattepliktige eiendommer som takstnemnda (takstnemndene) inviteres til å verdivurdere.
§ 2-2 Eiendomsskattekontoret forbereder takseringen ved å innhente tilgjengelig informasjon om den enkelte eiendom.
Eiendomskattekontoret kan pålegge eieren å utlevere opplysninger av betydning for taksten, jf. eiendomsskatteloven § 31.
KAP. 3 - GJENNOMFØRING AV TAKSERINGEN
§3-1 Det påligger leder av eiendomsskattekontoret, i samarbeid med leder av sakkyndig nemnd, å planlegge og å lede arbeidet med takseringen.
Eiendomsskattekontoret berammer takstmøtene i samråd med den sakkyndige nemnda.
Eiendomsskattekontorets leder stiller til alle møter. Andre kan delta i møter etter avtale med nemdas leder.
Eiendomsskattekontoret forbereder arbeidet med takstene i samråd med sakkyndig nemnd og besiktigelsen i samråd med befaringsmennene.
§ 3-2 Før den alminnelige taksering påbegynnes, drøfter de sakkyndige nemnder i samarbeid med
eiendomsskattekontoret hvilke alminnelige retningslinjer som skal legges til grunn for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen. Nemndene kan vedta sjablonger til bruk i takseringen. Sjablongene skal være et hjelpemiddel for å komme fram til eiendommenes omsetningsverdi og skal ta høyde for at eiendommenes innretning, bruksegenskap og lokalisering kan virke inn på verdien.
Retningslinjene utarbeides skriftlig og vedtas av sakkyndig nemd.
Det skal føres protokoll over forhandlingene i sakkyndig nemnd.
§ 3-3 Den sakkyndige nemnda er i samarbeid med eiendomsskattekontoret ansvarlig for å gi befaringsmennene informasjon og veiledning om praktiseringen av nemdas retningslinjer for takseringen.
§ 3-4 Eiendommens eier varsles om at eiendommen skal takseres. Varsel kan gis ved å be skattyter gi eller stadfeste opplysninger om eiendommen innen 4 uker, jf. § 2-3.
Eiendomsskattekontoret fastsetter frist for varsel.
§ 3-5 Eiendommene skal i alle tilfelle befares av en befaringsmann. Sakkyndig nemd tar stilling til om eiendommen også skal fotograferes, jf eiendomsskatteloven § 31 (5)
I forbindelse med befaring utarbeider befalingsmennene forslag til takst. Forslag til takst bør inneholde grunnlagsdata og prinsippene for verdsettelsen. Forslaget bør også nevne særlige forhold som har vesentlig betydning for taksten.
§ 3-6 Den sakkyndige nemnda fastsetter i møte takstene på bakgrunn av de forslag som er
utarbeidet av befaringsmenn.
Den sakkyndige nemnda tar i forbindelse med fastsettelsen av taksten stilling til hvilke eiendommer som skal unntas fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven § 5 (obligatorisk fritak).
Befaringsmenn deltar ikke i den sakkyndige nemndas fastsettelse av taksten, men kan inviteres til møte i nemda for å presentere sine takstforslag.
§ 3-7 Takstskjema skal inneholde opplysninger om når taksten er avholdt, hvilken eiendom det gjelder og forslag til takst. Takstskjema skal dateres og undertegnes.
Det skal gis en kort begrunnelse for taksten som ikke kan være kortere enn at det blir mulig for skattyter å forstå hvordan taksten er fastsatt. Begrunnelsen skal inneholde prinsippene for verdsettelsen, samt hvilke kriterier og grunnlag som er lagt til grunn for den enkelte eiendom. Begrunnelsen kan gis på et skjema som viser hvilke faktiske opplysninger om eiendommen og hvilke sjablongverdier som er brukt.
KAP. IV - OMTAKSERING OG SÆRSKILT TAKSERING
§ 4-1 I perioden mellom de alminnelige takseringer kan omtaksering eller særskilt taksering
av enkelteiendommer foretas etter de retningslinjer og vilkår som fremgår av eiendomsskatteloven § 8A-3, femte og sjette ledd.
Fristen for å begjære omtaksering er 1. november i året forut for skatteåret.
Den sakkyndige nemnda tar stilling til om vilkårene for omtaksering eller særskilt taksering er oppfylt.
Verdsettelsen skal så langt det er mulig skje etter samme prinsipper og samme prisnivå som ved forrige alminnelige taksering.
Skattyter orienteres om taksten ved melding om vedtak.
KAP. V - KLAGE
§ 5-1 Skattyter kan klage på taksten og/eller utskrivingen innen seks uker fra det seneste tidspunktet av utsendelse av skatteseddel og kunngjøringen av at eiendomsskattelisten er lagt ut.
Klage over takster som er fastsatt av nemda kan fremmes hvert år i forbindelse med den årlige utskrivingen av eiendomsskatt, dersom det ikke er klaget på samme grunnlag tidligere.
§ 5-2 Selv om klageren har oversittet klagefristen kan klagen tas under behandling såfremt:
a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage, eller
b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd.
§ 5-3 Klage over alle utskrivingsvedtak fattet av eiendomsskattekontoret
Gjelder et vedtak (utskrivingsvedtak) som er fattet av eiendomsskattekontoret i første instans (for eksempel beregning av skatten, tildeling av bunnfradrag mv.) kan eiendomsskattekontoret behandle saken og oppheve eller endre vedtaket dersom det finner klagen begrunnet.
Hvis eiendomsskattekontoret ikke finner grunn til å gi klager medhold, oversendes sakens dokumenter uten opphold til klagenemda.
§ 5-4 Klage over vedtak fattet av den sakkyndige nemda
Ved klage over vedtak(takstvedtak) fattet av den sakkyndige nemda, oversender eiendomsskattekontoret sakens dokumenter til den sakkyndig nemda (underinstansen).
Den sakkyndig nemda kan endre taksten i skattyters favør dersom den finner begjæringen begrunnet. I motsatt fall oversendes begjæringen til klagenemda.
§ 5-5 Klagenemdas behandling
Ved klage over taksten skal eiendommen befares av klagenemda.
§ 5-6 Klagenemda utarbeider en protokoll med en kort begrunnelse for klagevedtaket.
Protokollen skal angi hvilke fakta og rettsanvendelse vedtaket bygger på og hvilke verdsettelsesprinsipper som er anvendt ved å klage på taksten. Vedtaket må ta stilling til klagerens anførsel.
§ 5-7 Omgjøring til ugunst for skattyter
Klagenemda kan prøve alle sider av saken, og kan omgjøre vedtaket til ugunst for skattyter, jf. eiendomsskatteloven § 17.
Retten til å rette utskrivingen til ugunst for skattyter går tapt om retten ikke er benyttet innen 1. mars året etter utskrivingen. Har feilen sammenheng med at eieren har brutt opplysningsplikten eller plikten til å medvirke til befaring, kan utskrivinge rettes innen tre år fra utgangen av skatteåret.
Taksten kan likevel rettes til ugunst for skattyter med virkning framover i tid.
§ 5-8 Klage har ikke oppsettende virkning.
KAP. VI - FORSKJELLIGE BESTEMMELSER
§ 6-1 Godtgjøring til nemdene reguleres i reglement for godgjørelse til folkevalgte i Hvaler kommune, som vedtas av kommunestyret.
§ 6-2 Ved første gangs utskriving av eiendomsskatt må alminnelig taksering være avsluttet innen utgangen av juni i skatteåret. Påfølgende år skal eiendomsskatten være utskrevet og skattelisten offentliggjort innen 1. mars i skatteåret. Første året bunnfradrag eventuelt innføres er fristen 1. april.
§ 6-3 Eiendomsskattekontoret fører eiendomsskatteliste med slikt innhold som nevnt i eiendomsskatteloven § 15. Listen skal ligge ute til offentlig gjennomsyn i minst tre uker etter at det er kunngjort at listen er lagt ut. Det kunngjøres i lokalpressen når og hvor utleggelse finner sted. Kunngjøringen skal inneholde opplysninger om fristen for å klage (6 uker), og hvem klagen skal sendes til.
Hvert år, samtidig med at eiendomsskattelisten legges ut, sendes skatteseddel til skattyter.
§ 6-4 Eiendomsskatten forfaller til betaling etter de terminer (minimum 2) som kommunestyret fastsetter.
Nemdas takseringsretningslinjer 2013
Retningslinjer eskatt Hvaler.pdf
Oversikt over medlemmer av skattetakstnemnd og klagenemnd
Den sakkyndige nemnd består av 3 medlemmer, som er oppnevnt av kommunestyret for den kommunale valgperioden.
Medlemmer 2019-2023
Leder: Rolf Johan Strand - 91556182
Nestleder: Carl-Erik Madsen - 90565174
Medlem: Anne May Sandvik Olsen - 94823621
Nemndas oppgave er å fastsette eiendomsskattetakst for samtlige skatteobjekter/skattepliktige eiendommer i Hvaler kommune. Nemnda skal fastsette takstene i møter, og på bakgrunn av forslag som er utarbeidet av engasjerte besiktigelsesmenn. Som besiktigelsesmenn vil kommunen bruke lokalt kjente og erfarne takstmenn.
Før den alminnelige taksering påbegynnes, har sakkyndig nemnd sammen med sakkyndig ankenemnd drøftet og vedtatt alminnelige retningslinjer for takseringen for å sikre størst mulig vurdering
Overskattetakstnemda/klagenemda 2019-2023
Leder: Tore Trondsen - 91724061
Nestleder: Bjørn Eliassen - 90949878
Medlem: Gerd Berit Utgård - 95994889
Medlem: Henry Linnes -
Medlem: Thomas Grøtvedt - 902 30 240
Overskattetakstnemnda består av 5 medlemmer, som er oppnevnt av kommunestyret for den kommunale valgperioden.
Nemndas oppgaver er å avgjøre klager på eiendomsskatt. Klage på takst har ikke oppsettende virkning. Nemnda kan prøve alle sider av saken, og kan endre taksten til gunst eller ugunst for skattyter eller opprettholde taksten.
Overskattetakstnemnda har sammen med sakkyndig nemnd drøftet og vedtatt alminnelige
retningslinjer for takseringen for å sikre størst mulig ensartethet i vurderingen.
Ord, uttrykk og nyttige forklaringer
Hjemmelshaver
Hjemmelshaver er den som står oppført i grunnboken som eier av eiendommen. Hjemmelshaver trenger ikke nødvendigvis være den samme som den reelle eieren av eiendommen. Hvis hjemmelshaveren er død, og det ikke er foretatt skifte eller overdragelse ikke har funnet sted vil det være arvinger som er reelle eiere.
Grunneier
Grunneier er den som er den faktiske eier av grunnen. Grunneieren kan enten være en eller flere privatpersoner, en institusjon, et firma, en kommune, en fylkeskommune eller staten.
Gårds- og bruksnummer:
Den unike betegnelsen på en eiendom som står oppført i matrikkelen er gårds- og bruksnummer (gnr/bnr). Alle kommuner i Norge er inndelt i egne gårdsnummer (gnr), som igjen er inndelt i bruksnummer (bnr). Bruksnummer blir tildelt fortløpende etter hvert som nye eiendommer etableres. Noen kommuner har flere gnr. Grunnen til det er at tidligere kommuner er stått sammen til en større kommune.
Festenummer
Når du har en hytte eller bolig som står på en festet tomt, betyr det at du leier tomten av grunneier og betaler årlig avgift til ham. Som oftest har eiendommen et eget festenummer (fnr.) i tillegg til gnr./bnr. Det er også mulig å feste bort tomter uten eget festenummer. Fordelen vil være (især for festeren) at det ved innløsing (kjøp) av eiendommen ikke kreves ny oppmåling.
Festetomt:
Grunneieren krever inn en (som regel årlig) grunnleie. Leieforholdet er fastlagt/avtalt i en festekontrakt. Festekontrakten sikres rettsbeskyttelse ved tinglysning. Grunneier gir om ikke annet er avtalt, fester alle rettigheter som er nødvendig for det formål festeren skal bruke tomten for.
Seksjonsnummer
Seksjonering benyttes der en eiendom består av flere selvstendige eierenheter som selges hver for seg, og der det ikke er naturlig å dele eiendommen på vanlig måte ved en delingsforretning. Hver seksjon får et eget seksjonsnummer. Typisk leilighetsbygg i flere etasjer eller blanding av forretning og leiligheter i samme bygg.
Matrikkelen
Matrikkelen er et offentlig register over alle grunneiendommer. Her ligger all eiendomsinformasjon for hele landet registrert.
Bruksareal(Bra)
BRA for en bygning er arealet av alle rom som er måleverdige. Areal der takhøyden er lavere enn 1,9 meter medberegnes ikke. BRA måles fra innsiden av ytterveggene, og sier deg hvor stor boligen er på innsiden.
Kvadratmeterpris
I eiendomskattesammenheng beregner vi gjennomsnittlig kvadratmeterpris for de ulike bygningstypene. Kvadratmeterprisen som vi kommer frem til gir oss et utgangspunkt for beregning av verdien på eiendommen. Kvadratmeterprisen blir så justert med ulike faktorer som bl.a. sonefaktor, etasjefaktor, indre- og ytre faktor.
Etasjefaktor
Etasjefaktor blir brukt for å vekte verdien til de forskjellige etasjene i et bygg når det benyttes sjablong ved taksering. Typisk vil en kjeller ha mindre verdi enn en hovedetasje.
Skjønn
I forbindelse med besiktigelsen (utvendig befaring) blir det også gjort skjønnsmessige vurderinger. Summen av disse vurderingene vil framgå av en «indre faktor» og en «ytre faktor». Indre faktorer knytter seg til forhold på bygningen/eiendommen som f.eks. standard og alder. Ytre faktorer berører forhold utenfor eiendommen som f.eks. utsikt og forurensning fra støy og luft. Faktor 1 angir normal standard, dvs. det er ikke gitt tillegg eller fradrag i taksten.
Indre faktor (IF)
Dette er forhold på eiendommen som vil påvirke verdien. Typisk standard, kvalitet og funksjonalitet osv.
Ytre Faktor(YF)
Faktorer som påvirker eiendommens verdi og som ligger utenfor selve eiendommen. Eks. støy, solforhold, beliggenhet, nærhet til sjø osv.
Sonefaktor (SF)
Brukes for å justere prisforskjellen mellom forskjellige områder i kommunen. To identiske hus ville ellers kommet ut med lik sjablongtakst selv om de ligger på helt forskjellige plasser i kommunen.
Promille
Ved beregning av eiendomsskatt skal kommunestyret bestemme seg for en promillesats. Denne kan pr. i dag settes fra 2-4‰.
Fritak
Noen eiendommer har krav på fritak etter § 5 i eiendomsskatteloven, andre eiendommer kan få fritak etter § 7. Det er kommunestyret som vedtar om det er eiendommer under § 7 som skal ha fritak.
Ofte stilte spørsmål
Hva har befaringsmann/takstmann lagt til grunn for verdivurdering?
Svar: Målet er å finne antatt markedsverdi på eiendommen. Til hjelp for dette vurderes forhold ved eiendommen som byggeår, bygningens stand, kjente omsetninger i området for tilsvarende objekter. Det blir kun gjort en utvendig befaring.
Jeg har store skader som takstmannen ikke kjenner til, spiller det inn på taksten?
Svar: Ja, det kan det gjøre - i alle fall midlertidig, men ofte vil slike skader bli utbedret på bakgrunn av forsikring el.l. Du kan levere en skriftlig klage, hvor forholdene blir beskrevet. Vedlegg dokumentasjon, skadetakst eller bilder, der det foreligger.
Taksten er alt for høy, dette synes jeg er urimelig, har dere gjort en feil?
Svar: Er taksten realistisk ved salg i et fritt marked uten heftelser på eiendommen? Hvis man mener taksten er for høy er det mulig å klage. Klagenemnda vil kunne vurdere dette på nytt. Dersom taksten ikke blir stående uendret, kan klageren ende opp med både høyere og lavere takst.
Naboen har fått en lavere takst enn meg, men har jo et større hus?
Svar: Det har blitt gjort en verdivurdering ut ifra hva markedet er villig til å betale for huset ditt. Andre faktorer enn areal kan spille inn på verdien.
Jeg har en lavere verditakst fra 2 år siden, har dere gjort en feil?
Svar: Kanskje. Men eiendomsskattetakst er ikke det samme som f.eks. lånetakst eller verditakst ved salg av eiendom. En må også huske at takster er ferskvare, så mye kan ha skjedd i mellomtiden. Kanskje markedet har utviklet seg.
Hytta mi er ikke mulig å selge pga. at den ligger på en tomt sammen med flere hytter. Vi har avtaler som binder oss så vi ikke får solgt.
Svar: Eiendomsskatteloven tar ikke stilling til privatrettslige avtaler. Eiendomsskatten på slike eiendommer må deles mellom de forskjellige eierne internt.
Jeg har en festet tomt. Hvorfor skal ikke grunneier betale eiendomsskatten?
Svar: Det er den som anses som eier av tomten, som må betale eiendomsskatt. Som rettslig utgangspunkt er derfor bortfester (grunneier) ansvarlig for e-skatt på grunn og fester ansvarlig for e-skatt på bygninger/anlegg/konstruksjoner som tilhører festeren. Men for festeavtaler med varighet utover 99 år eller når festeren har en ensidig og ubegrenset rett til å kreve forlengelse av festeavtalen, må festeren anses som eier av tomten, og er derfor ansvarlig også for eiendomsskatten på grunnen.
For å avgjøre hvem som skal svare eiendomsskatt for festetomt i det enkelte tilfelle, må en derfor se på den aktuelle festekontrakten sammenholdt med reglene i tomtefesteloven. Regler om festetid, innløsning og forlengelse av festeavtaler for bolig og fritidsboliger finner vi i tomtefesteloven §§ 7, 32 og 33. Kommunen har ingen myndighet når det gjelder tomtefesteloven.
Ved langsiktige festeavtaler, typisk for bolig/fritidsboliger, vil det være fester som må svare for eiendomsskatten.
Jeg har fått krav om å betale eiendomsskatt på en hytte jeg ikke eier, men grunnen er min.
Svar: Dette er pga. en privatrettslig avtale mellom deg og hytteeieren. Dersom det ikke foreligger opplysninger om hvem som er bygningseier så vil i utgangspunktet den som er grunneier svare for eiendomsskatten.
I Hvaler kommune har vi så langt som mulig forsøkt å sende kravet om eiendomsskatt til den som faktisk eier hytta.
En måte å få denne avgiften over på hytteeier på papiret er ved å tinglyse hjemmelsovergang på eiendommen. Man kan også undersøke om man får skilt ut en festet tomt eller punktfeste. Når dette foreligger vil eiendomsskatten bli flyttet til riktig eier.
Hvilke eiendommer får fritak fra eiendomsskatt?
Svar: Noen eiendommer skal ha fritak, disse følger av eiendomsskatteloven § 5. Andre eiendommer kan få fritak i medhold av eiendomsskatteloven § 7. Det er opp til kommunestyret å bestemme hvilke fritak det ønsker å gi etter paragraf § 7. Kommunen må likebehandle alle eiendommer i samme kategori.
Kommunestyret har bestemt at man skal vurdere fritak på grunnlag av søknad for eiendom tilhørende stiftelser eller institusjoner etter følgende kriterier: 1.Stiftelsen/institusjonen er et idrettslag eller en religiøs, humanitær eller lignende organisasjon og de aktuelle eiendommer brukes til organisasjonens primærformål. 2.Det er ikke et hovedformål å gi forretningsmessig overskudd. 3.Organisasjonen deler ikke ut utbytte til sine medlemmer. 4.Virksomheten er basert på frivillig innsats. 5.Det er åpent for alle å bli medlem. 6.Kommunen gagnes gjennom virksomheten som kommer i tillegg til eller erstatter oppgaver som kommunen ellers kunne eller burde ha utført. 7.Organisasjonens virksomhet kan dekke behov hos kommunens innbyggere gjennom alminnelige formål.
Det gis fritak for eiendommer iht. eiendomsskatteloven § 7 bokstav b) for bygninger som er fredet etter kulturminneloven. Øvrige bygninger fritas ikke.
Mener du at en eiendom skulle hatt fritak etter noen av de ovenstående punktene, og ikke har fått det, kan man søke eller melde fra til kommunen om dette. Øvrige vanlige boligeiendommer og næringseiendommer vil ikke få innvilget fritak. Betalingsvansker er heller ikke en grunn som gir rett til fritak for eiendomsskatt.
Hva er bunnfradrag?
Svar: Bunnfradrag er et fast kronebeløp som skal trekkes fra skattetaksten før skatten beregnes, dersom kommunestyret vedtar å ha bunnfradrag.
Eksempel på dette er en skattetakst på kr 1 000 000 med et bunnfradrag på kr 100 000, som gir kr 900 000 i skattegrunnlag for beregning av skatt.
Kommunestyret må hvert år må ta stilling til om det skal tilordnes bunnfradrag. Bunnfradrag er forbeholdt eiendommer som brukes til bolig- og fritidsformål.
Kommunestyret har besluttet at det ikke skal være bunnfradrag.
Kan jeg få utført en egen takst (godkjent takstmann) og kreve at den heller skal brukes?
Svar: Nei. Både meglertakst og kommunens eiendomsskattetakst har antatt markedsverdi som utgangspunkt. Når kommunen, gjennom skattetakstnemnda, har fastsatt takst, har et overordnet mål vært å sikre likebehandling av eiendomsbesitterne. Dette er et forhold som meglerne ikke trenger å ta hensyn til, bl.a. ved at de i mange tilfeller takserer potensialet ved en eiendom.
Hvordan kan jeg klage?
Svar: Når du som eier får tilsendt oversikt over takst og skatt (skatteseddel), har du etter loven en klagefrist på seks uker.
Skattebeløpet for bolig- og fritidseiendommer er vedtatt av kommunestyret til 2 promille av grunnlaget/taksten.
Dersom eiendomsbesitter er uenig i skattegrunnlaget/taksten, må det fremsettes en skriftlig klage. Klagen må merkes tydelig med gårds- og bruksnummer, og evt. feste- eller seksjonsnummer. Klagen bør inneholde en forklaring/begrunnelse på hvorfor du mener taksten ikke er korrekt. All relevant dokumentasjon må vedlegges, eks kopi av nylig avholdt takst, bilder av særskilte faktorer på eller i bygninger etc. Eiendomsbesitter/klager må påregne at det gjennomføres ny befaring/besiktigelse, for å vurdere nye momenter, og bør stille seg disponibel for tilrettelegging for dette.
Klage på taksten vil i første omgang gjennomgås administrativt, slik at eventuelle feil kan rettes. Skattetakstnemnda vurderer så klagene. Blir klagen tatt til følge, endres taksten. Opprettholdes taksten, oversendes klagen til sakkyndig klagenemnd. Taksten kan da gå opp eller ned, eller den kan opprettholdes. Avgjørelsen her er endelig og kan bare overprøves av domstolene.
Klagen sendes: Hvaler kommune v/eiendomsskattekontoret, Storveien 32, 1680 Skjærhalden.
Hvordan skal jeg betale?
Svar: Eiendomsskatten kreves inn gjennom faktura, sammen med de andre kommunale avgiftene. Denne fakturaen må betales, selv om du er uenig i beløpet eller takseringen, og sender klage til kommunen. Hvis du får medhold i din klage, vil det du har betalt for mye, bli fratrukket fremtidige fakturaer eller tilbakebetalt.
Vil man forskjellsbehandle boliger og hytter?
Svar: Det er ikke adgang til å fastsette forskjellige skattesatser for henholdsvis bolig- og fritidseiendommer, og ved tilordning av eventuelt bunnfradrag er det ikke adgang til å ha forskjellig kronebeløp for bolig- og fritidseiendommer. Ved taksering er det videre ikke adgang til å legge til grunn ulike prinsipper for boliger og hytter. Men eiendommens takstverdi skal etter loven fastsettes ut fra antatt markedsverdi ved en normalsalgssituasjon. Fritidsboliger omsettes gjerne i et litt annet marked enn boliger, og ofte til en høyere pris. Det får selvsagt en betydning ved taksering for eiendomsskatteformål ved at fritidseiendommer da ofte får et noe høyere takstgrunnlag enn boligeiendommer.
Når kommer regningen for eiendomsskatt
Fra 2014 vil eiendomsskatten innkreves kvartalsvis sammen med de ordinære kommunale avgiftene.
Hvordan fungerer nedsettelse, ettergivelse og betalingsutsettelse?
Eiendomsskatt kan nedsettes helt eller delvis eller ettergis, dersom det har oppstått spesielle forhold som vil gjøre det svært urimelig å innkreve eiendomsskatten, jf eiendomsskatteloven § 28:
"Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet."
Etter praksis må skattyteren f.eks. ha fått redusert inntekt pga sykdom, ulykke eller lignende og samtidig ikke ha formue som eiendomsskatten kan betales med, eller det kan være at eiendommen er ødelagt av brann eller naturkatastrofe. Skattyteren har ikke krav på nedsettelse eller ettergivelse. Dette må avgjøres av formannskapet i enkelt tilfelle for ett år av gangen.
Skattyter kan også søke skatteinnkreveren (altså kemneren) om kortvarig utsettelse (og/eller oppdeling) med betaling av utlignet eiendomsskatt, og i sjeldnere tilfelle formannskapet om langvarig utsettelse.
Er det muligheter for å få delt opp betalingen i 12 mnd. Istedenfor 4, hvis høy skatt?
Svar: Eiendomsskatten kommer på fakturaen til de kommunale avgiftene. Det gis ikke en ordning med månedlige fakturaer i Hvaler kommune. For evt. oppdeling av innbetaling kontaktes kemneren.
Klagebehandling
Etter at vi har mottatt klage på eiendomsskatten legges denne frem for skattetakstnemnda. Dersom klager gis fult medhold avsluttes saken med dette vedtaket.
Dersom klager ikke gis medhold sendes klagen over til overskattetakstnemnda. Overskattenemnda drar selv på befaring til eiendommen.
Selv om du er uenig i beløpet eller takseringen og sender klage til kommunen, må du allikevel betale fakturaen. Hvis du får medhold i din klage, vil det du har betalt for mye, bli fratrukket fremtidige fakturaer eller tilbakebetalt.
Sist endret: 01.03.2023