Hvorfor teambasert skole?

Oppdrag og lovverk

Vi mener at teamarbeid er den beste måten å ivareta oppdraget vårt i opplæringsloven. Teamet samarbeider for å gi elevene opplæring i tråd med formålsparagrafen, sikre tilpasset opplæring og spesialundervisning og utvikle seg faglig og pedagogisk sammen.

Gjennom overordnet del av læreplanverket er vi forpliktet til å samarbeide i profesjonsfaglige fellesskap. Under paragraf 3.5 står det:

Lærere som i fellesskap reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av undervisningen, utvikler en rikere forståelse av god pedagogisk praksis.

og videre:

God skoleutvikling krever rom for å stille spørsmål og lete etter svar og et profesjonsfellesskap som er opptatt av hvordan skolens praksis bidrar til elevenes læring og utvikling. Alle ansatte i skolen må ta aktivt del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen. Det innebærer at fellesskapet reflekterer over verdivalg og utviklingsbehov, og bruker forskning, erfaringsbasert kunnskap og etiske vurderinger som grunnlag for målrettede tiltak. Velutviklede strukturer for samarbeid, støtte og veiledning mellom kolleger og på tvers av skoler fremmer en delings- og læringskultur.

Teamarbeidet er grunnmuren for vårt systematiske fellesskap. De voksne samarbeider daglig om de samme elevene, og de har nærhet til elevene.

Læringssyn

Teamarbeid og teamstrukturert skole bygger på prinsippene i det sosiokulturelle læringssynet. Vi lærer i samhandling med andre, og vi må legge til rette for slik læring. Thomas Nordal setter ord på dette i denne artikkelen om hva som skaper et godt læringsmiljø:

Det som later til å fungere, konstaterer Thomas Nordahl, er at lærere samarbeider om å drøfte sin egen praksis ut fra forskningsbasert kunnskap.

– Det er også en tendens til at elevene får best læringsutbytte på skoler der det sosiale og faglige fellesskapet står sterkt.

Hva sier forskning?

Knut Roald (2012) legger vekt på at kvalitetsarbeid i skolen krever nærhet til praksis og kollektive refleksjonsprosesser. Han har over tid argumentert for at det beste verktøyet for kvalitetsutvikling er lærende møter. Disse møtene kjennetegnes av samtaler der deltakerne søker etter løsninger sammen. Vescio (Elstad 2014) skriver at lærere som samarbeider kan oppnå mer enn om de jobber alene og fokuserer på det å skape profesjonelle læringsfellesskap. "Potensialet for utvikling er størst når utviklingsarbeidet tar utgangspunkt i lærernes praksis" skriver han. Marit Aas (2013) skriver at forskningen viser generelt "indikasjoner på at kollektivt orienterte skoler, i høyere grad enn individuelt orienterte, lykkes i å skape gode forutsetninger for elevenes læringssituasjon og læringsutbytte" og at "koordinering av profesjonelle aktiviteter innebærer at lærerne må føle de har tilstrekkelig autonomi til å ta avgjørelser som har betydning for elevenes læring."

Dette er bare 3 eksempler på at forskningen på skoleutvikling og ledelse peker på at samarbeid og kollektiv utforskning med nærhet til elevene gir den beste skolen. Å få til slikt samarbeid er en krevende prosess, og vi mener at systematisk arbeid i team gir de beste strukturelle forutsetningene.

• Elstad, E. & Helstad, K. (2014). Profesjonsutvikling i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
• Roald, K. (2012). Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Når skole og skoleeier utvikler kunnskap. Oslo: Fagbokforlaget
• Aas, M. (2013). Ledelse av skoleutvikling. Oslo: Universitetsforlaget

Hvorfor er teamene formet som de er?

Teamene bør være så store at de er robuste ved fravær og endring, men ikke større enn at alle teammedlemmene blir aktive deltakere og har en viss gjensidig avhengighet av hverandre. En annen viktig faktor er fysisk nærhet. Ved oppstart av Hvaler barne- og ungdomsskole vil teamene være knytta til trinn:

• 1-2
• 3-4
• 5-7
• 8
• 9
• 10

Den viktigste årsaken til denne oppdelingen er fysisk nærhet. Ungdomsskolen er nylig pusset opp, men er begrenset av strukturen i 3 ulike bygg. I det nye barneskolebygget har vi formet arealene slik at 1. og 2. trinn deler garderober og fellesarealer, det samme gjelder for trinn 3+4 og 5+6+7. Spesielt er vi stolte av læringsarealene vi har mellom klasserommene. Vi har ikke ganger, men store fine arealer med gruppebord, leseplasser og sofaer. Arealer som teamet administrerer sammen. Her må teamet ha felles struktur for bruk.

Teamstrukturen er ikke til hinder for enda tettere samarbeid innad på et trinn, men gir mulighet for å utnytte teamets sterke sider på tvers av trinn.