Barneverntjenesten i Hvaler

Barneverntjenesten

Barneverntjenesten har som sin spesielle oppgave å ta vare på de mest utsatte barna. Barneverntjenetsen skal beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast. Her kan du lese mer om barnevernstjenestens oppgaver.

Barneverntjenestens oppgaver

Barneverntjenesten i Hvaler kommune følger med på barn og unges oppvekstvillkår. Vi arbeider for å avdekke problemer så tidlig som mulig slik at barn og unge unngår varige problemer. Arbeidet er rettet inn mot atferdsproblemer, sosiale problemer, følelsesmessige problemer og omsorgssvikt. Alle tjenester som har kontakt med barn og unge har ansvar for forebyggende arbeid. Barneverntjenesten har et spesielt ansvar for å iverksette tiltak rettet mot enkeltindivid, og samordne tiltak med andre instanser og tjenester.

Barnevernets arbeid reguleres av "Lov om barneverntjenester". Formålet med loven er

• å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid
• å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvillkår

Det er foreldrenes ansvar å gi sine barn best mulig oppvekst. Det hender likevel at foreldre kan bli stående fast i hva som er best for barna.

Barneverntjenesten ønsker å være

• et barnevern som gir foreldrene mulighet og settes i stand til å ta ansvar for sine barn
• et barnevern som tar ansvar for barn under barneverntjenestens omsorg
• et barnevern som sikrer barn og foreldre rettferdig og rettmessig behandling
• et barnevern som ikke har venteliste og køer
• et barnevern som gir akutt hjelp ved behov

Målgruppe

Barn og unge under 18 år som trenger hjelp.

Barnevernets oppgaver:

• Undersøke hvordan barnets hverdag er
• Gi råd og veiledning til familier
• Gi hjelp som passer best for barn og familier i den situasjonen de er i
• Samarbeid med andre instanser som kan gi annen hjelp til familien og hjelp med henvisninger

Taushetsplikt

Alle ansatte i barneverntjenesten har taushetsplikt. Informasjon om barnet og familien skal ikke spres unødig. Informasjon til samarbeidspartnere gis i samarbeid med, eller etter samtykke fra foreldrene. De ansatte skal ha respekt for deg som enkeltmenneske og behandle deg med verdighet og høflighet.

Kontakt oss

Akutte henvendelser på hverdager (8.00-15.30): 940 20 941

Andre henvendelser på hverdager (8.00-15.30): 993 18 249.

Barnevernsvakt etter 15.30 på hverdager og i helger: 952 96 824

Melding

Bekymringsmelding fra privatpersoner

Alle som er bekymret for et barns utvikling eller omsorg kan ta kontakt med barnevernet enten over møte, telefon, eller brev. Privatpersoner kan melde anonymt. Det vil si at melders identitet holdes hemmelig for den familien det gjelder. Barneverntjenesten har plikt til å undersøke saken på vanlig måte.

Barnevernet kan gi melder anonymitet, men anonymitet fritar ikke melder for vitneplikt dersom saken skal behandles i fylkesnemnda.

Ved private meldere gis det vanligvis ikke tilbakemelding til melder og grunnet taushetsplikten har ikke barnevernet lov til å gi ut info om saken til melder.

Send digital bekymringsmelding til oss via Nasjonal portal for bekymringsmelding

Meldeplikt for offentlig ansatt

Dersom det er grunn til å tro at et barn blir utsatt for omsorgsvikt, har ansatte i offentlige etater meldeplikt til barnevernet. Dette gjelder for eksempel ansatte i skole, barnehage, PPT, meklere i barnelov- og ekteskapssaker, helsestasjon, leger, osv.

Offentlig ansatte kan ikke kreve anonymitet. Barneverntjenesten sender alltid tilbakemelding på mottatt melding, til offentlige etater.

Send digital bekymringsmelding til oss via Nasjonal portal for bekymringsmelding

Ønsker du selv hjelp som foreldre eller barn

Mange foreldre eller barn tar selv kontakt med barneverntjenesten for hjelp. Dersom du ønsker råd og veiledning fra barneverntjenesten kan du ta kontakt med oss på telefon for en anonym og uforpliktende samtale.

Kontakt oss digitalt via Nasjonal portal for bekymringsmelding

Undersøkelse

Dersom barneverntjenesten vurderer en melding som alvorlig skal barneverntjenesten undersøke saken nærmere. Barneverntjenesten har inntil 3 måneder (i enkelte tilfeller 6 måneder) på å undersøke et barns situasjon for å vurdere om det er behov for å sette i verk tiltak i familien som kan bidra til å bedre situasjonen for barnet. I undersøkelsesperioden snakker barneverntjenesten med barnets foreldre og barnet. I tillegg innhenter vi opplysninger fra offentlige instanser som barnehage, skole, helsestasjon osv.

Undersøkelsen skal i størst mulig grad gjennomføres i samarbeid med familien, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn det formålet tilsier.

Hjelpetiltak

De aller fleste tiltak barneverntjenesten iverksetter er hjelpetiltak i hjemmet som skal bedre barnets hverdag. Dette kan for eksempel være tiltak som

• råd og veiledning
• barnehage
• SFO
• tilsyn
• økonomisk støtte til fritidsaktiviteter eller utstyr
• støttekontakt
• besøkshjem
• miljøarbeider i hjemmet
• MST/PMTO
• Marte Meo
• familieråd
• individuell plan
• eventuelt andre hjelpetiltak

Barneverntjenesten har også anledning til å plassere barn og unge utenfor hjemmet med foreldrenes samtykke. Hjelpetiltak kan ikke iverksettes uten foreldrenes samtykke.

Ungdom over 15 år må også samtykke til at hjelpetiltak iverksettes.

Familieråd

Familier som er i en vanskelig situasjon kan få hjelp til å gjennomføre et familieråd. Et familieråd er et møte hvor familien samles med slekt og andre som er betydningsfulle for barnet. Møtet skal komme fram til en plan som skal bedre familiens situasjon.

Hvordan foregår et familieråd

Familieråd er et møte mellom familiens private nettverk og offentlige instanser. Møtet forberedes, ledes og gjennomføres ut i fra en spesiell struktur og målsetting. En koordinator, som ikke arbeider i barnevernet til daglig, hjelper familien med å finne fram til hvem som skal inviteres og hva som er deres oppgaver og ansvar.

Barnet er hovedpersonen

Barn har rett til å bli hørt i barnevernsaker. Lov om barneverntjenester § 6-3 sier bl.a.: Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne.”

Hva gjør saksbehandler i et familieråd

Barneverntjenestens hovedoppgave er å gi barn, unge og familier hjelp og støtte i vanskelige situasjoner. En forutsetning i et familieråd er en tro på at mennesker har endrings- og utviklingspotensiale. Modellen har som utgangspunkt å styrke brukernes innflytelse samt bidra til å gi informasjon, mobilisere ressurser og skape åpenhet med hensyn til innsats og ansvarsfordeling.

Hva gjør koordinator i et familieråd

Et særegent trekk ved familieråd er at en koordinator engasjeres av barneverntjenesten til å hjelpe familien med å forberede og gjennomføre et familieråd. Koordinator skal i sin forberedelse til familieråd forsøke å bidra til at alle har søkelys på barnets behov. Koordinators rolle beskrives både som en planlegger, møteleder, forhandler, prosessveileder og brobygger.

Besøkshjem

Barneverntjenesten i Hvaler kommune ønsker å komme i kontakt med familier i kommunen som kunne tenke seg å være besøkshjem. Vi jobber for å rekruttere besøkshjem for både hjelpe- og omsorgs-tiltakssaker, med barn i alle aldere, og for enslige mindreårige flyktninger i alderen 14 – 18 år.

Generelt om besøkshjem

Et besøkshjem er et helt vanlig hjem. Et hjem hvor barn og ungdom kan komme på besøk eks. hver 3. eller hver 4. helg, enkelte feriedager og lignende.

Hvem kan bli besøkshjem

Trygge og engasjerte voksne som synes det er artig å være sammen med barn og ungdom

• Varme voksne i en stabil livssituasjon
• Folk med tid, krefter og god helse
• Det kreves god vandel

Det er ingen krav til utdanning. Man kan være enslig, par, med eller uten egne barn. Vi bruker tid sammen for å finne ut hvilket barn som passer best for det bestemte besøkshjem.

Barn trenger et besøkshjem for å

• få opplevelser
• få flere gode voksenmodeller eller
• gi foreldrene avlastning

Besøkshjem for enslig mindreårige flyktninger

Barneverntjenesten i Hvaler kommune drifter tre bofellesskap for enslig mindreårige flyktninger i alderen 14 – 18 år. Et viktig fokus for oss er at ungdommene integreres i Hvaler kommune og skaper gode relasjoner i nærmiljøet. Ungdommene som kommer har lite eller ingen kontakt med familien og barneverntjenesten ser det derfor som svært viktig at de får et nettverk som de kan ha videre med seg i livet. Flere av ungdommene har allerede fått besøkshjem og vi opplever at dette er en positiv opplevelse både for dem og for besøksfamilien.

Vi søker etter engasjerte voksne som kunne tenke seg å være besøkshjem for mindreårige flyktninger i kommunen.

Vi tilbyr

• en kontaktperson å forholde seg til
• økonomisk godtgjøring pr. døgn

For mer informasjon, ta kontakt med barneverntjenesten på telefon: 69 37 50 00

Adferdstiltak

En ungdom som har vist alvorlig og gjentatt kriminalitet eller som har et vedvarende rusmisbruk, kan plasseres på institusjon med samtykke. Det er Fylkesnemnda som avgjør om det er grunnlag for en plassering uten samtykke. Foreldre og ungdom har i så fall rett til fri advokatbistand

Omsorgstiltak

I noen tilfeller er det ikke tilstrekkelig at barneverntjenesten iverksetter hjelpetiltak i hjemmet, og barnet må plasseres utenfor hjemmet. Barnevernet fremmer forslag om omsorgsovertakelse til fylkesnemnda som er en rettslignende instans som kan vedta tvangstiltak i barnevernsaker. Det er fylkesnemnda som har myndighet til å vedta omsorgsovertakelse og om barnet skal plasseres i fosterhjem eller institusjon etter en grundig gjennomgang av saken. Foreldrene har rett til fri advokatbistand i disse sakene.

Samvær med barn under offentlig omsorg

Når barn er i fosterhjem eller på institusjon, har barn og foreldre rett til samvær med hverandre hvis ikke annet er bestemt. Selv om foreldrene ikke makter å ha omsorg for barnet, kan det være verdifullt for barnet å ha kontakt med sin biologiske familie. Barnevernet kan bestemme at andre enn foreldrene skal ha rett til samvær med barnet. Barnevernstjenesten utarbeider forslag til vedtak med begrunnelse. Det er Fylkesnemnda for sosiale saker som avgjør saken.

Målgruppe
Foreldre og i mer spesielle situasjoner også besteforeldre, søsken, onkler/tanter eller nære venner av barnet.

Vilkår
Ordningen skal være til barnets beste.

Fosterhjem

Fosterhjem er private hjem som tar imot barn til oppfostring på grunnlag av barnevernstjenestens beslutning om hjelpetiltak eller i forbindelse med omsorgsovertakelse. Fosterbarn er forskjellige, og det trenges derfor ulike typer familier. Den kommunen som fosterhjemmet ligger i, har ansvaret for godkjenning og tilsyn av hjemmet. Statlig regional barnevernmyndighet (Bufetat) har ansvar for nødvendig opplæring.

Målgruppe

Personer som har særlig evne til å gi barn et trygt og godt hjem, og som kan løse oppfostringsoppgavene i samsvar med de forutsetningene som er lagt til grunn om oppholdets varighet m.m.

Vilkår

Fosterforeldre skal alltid nøye vurderes opp mot det enkelte fosterbarns individuelle behov. De viktigste kravene er at fosterforeldrene er i en stabil livssituasjon med et sosialt nettverk rundt seg og trygg lokal forankring, uansett om de er samboere, enslige eller gift

Ettervern

Ungdom som har bodd i barneverntiltak i Norge kan få ettervern fram til de fyller 23 år. Selv om barnevernloven slår dette fast, er det ikke noen selvfølge at dette skjer. Det er barneverntjenesten i den enkelte kommune som tar disse avgjørelsene.

Overgangen til voksenlivet

Når du skal planlegge for overgangen til ditt eget voksne liv, må du tenke - og du må prate med andre så du får forberedt deg godt. Det kan være lurt å dele den tiden som står foran en ungdom inn i tre deler: forberedelse, flytting og oppfølging.

Forberedelse

Tiden før du skal flytte kan du bruke til å forberede deg for å bli voksen, til å finne ut hvor du vil bo og til å finne ut hvor du kan hente støtte og hjelp.

Flytting

Når du flytter, bør du få hjelp fra andre som har vært gjennom det samme selv. Da blir ikke overgangen så stor.

Oppfølging

Når du har flyttet ut er det viktig for deg å ikke bli sittende alene med gleder og strev i hverdagen.

Dine rettigheter som barnevernsbarn

På nettsiden ettervern.org finner du stoff om dine rettigheter som barnevernbarn - for eksempel retten til å klage over vedtak du mener er feil. Eller du kan klikke på "Loven", da finner du svar på mange spørsmål om ettervern i barnevernloven. Du finner noen tips om hva som skjer når du skal begynne å flytte for deg selv og hva du kan gjøre for at det skal gå så bra som mulig.

Er du under 18 år og trenger noen å snakke med?

Hvaler kommune har ansvar for to bofellesskap for enslige mindreårige flyktninger. Der bor det ungdommer i alderen 13 – 19 år. Det er døgnbasert bemanning på hvert av husene. Bofellesskapene skal fungere som et hjem for ungdommene til de er klare for å flytte på egenhånd. Hovedfokuset i bofellesskapene er omsorg, integrering og selvstendiggjøring frem mot å kunne mestre hverdagen som voksen i Norge.

I tillegg til bofellesskapene driver barneverntjenesten en "Utegruppa" for unge flyktninger som bor utenfor bofellesskapet i Hvaler kommune. Dette fungerer som et ettervern for de som flytter ut av bofellesskapene og for de som flytter rett inn i egen bolig. Ansatte i denne gruppen jobber med å veilede og hjelpe ungdommen til å kunne klare seg på egenhånd og mestre de plikter som forventes av dem.

Kontaktinformasjon til Bofellesskap og Mobilt team

Tømmerlia Bofellesskap
Tlf: 900 13 832

Mobilt team
Leder: Vibeke Andersen tlf: 404 15 593