17. mai 2022

Innhold

Hipp hipp hurra for en normal 17. mai feiring. Etter to år med alternativ feiring, gleder vi oss til barnetog, hurrarop, glede, korpsmusikk, pølser og is. Vi ønsker alle en flott feiring av nasjonaldagen på Hvaler.

 

Her er programmet

Kl. 08.00   Flaggheising ved rådhuset.

Kl. 08.15   Ferjeavgang fra Skjærhalden til Gravningssund, Nedgården og Herføl.

Kl. 09.00   Bekransning av Sjømannsmonumentet ved Spjærøy kirke. Hvaler trivselskor, elever fra 3. og 7. trinn ved Hvaler barne- og ungdomsskole deltar. 

Kl. 10.15   Bekransning av Sjømannsmonumentet ved Hvaler kirke. Hvaler musikkforening, tale fra Sjømannsforeningen ved Elisabeth Tøtte Hansen. Elever fra 3. trinn ved Hvaler barne- og ungdomsskole deltar.

Kl. 10.35   Friluftsgudstjeneste på tusenårsstedet ved Hvaler kirke.

Kl. 11.05   Barnetoget går fra Hvaler kirke, ned Storveien til torget, videre opp løkka, bort Prestehavna og Storveien tilbake til torget. 

Kl. 11.50   Arrangement og tale for dagen på Skjærhalden torg. Hvaler musikkforening spiller, elever fra skolene deltar med tale, sang og annet. 

Kl. 13.30   Markering av dagen på Dypedalåsen bo- og benhandlingssenter. Hvaler musikkforening, ordfører Mona Vauger og elever fra 5. trinn deltar med sang og blomsterutdeling. 

Kl. 13.00-15.30   FAU inviterer til feiring av nasjonaldagen ved Hvalerhallen. Ta gjerne med noe å sitte på. Kontantsalg og VIPPS!

  • Salg av grillmat, brus, is, kaffe og kaker
  • Leker for barna
  • Loddsalg

          Kl. 13.00   Åpning ved FAU-leder
          Kl. 13.30   Underholdning fra scenen
          Kl. 14.00   Underholdning fra scenen
          Kl. 14.15   Dukkevogn- og trehjulsykkeltog ledet av Hvaler musikkforening
          Kl. 15.00   Loddtrekning

Send oss ditt 17. maibilde 

Tar du et blinkskudd i løpet av nasjonaldagen, send det gjerne til oss! Husk å skrive hvem som er på bildet og hvor det er tatt. Vi legger ut bilder fortløpende på vår facebookside, http://www.facebook.com/kulturhvaler
De beste bildene premieres!
Bildene kan sendes til kulturhvaler@hvaler.kommune.no

Takk til 6. trinn for tegninger til årets program

                   

En skoletur til Horten i 1952

Når syttende mai nærmer seg, går tankene gjerne tilbake til barndom og skoletid. En tenker på hva de første skoleårene gjorde med oss, hva vi opplevde og hvordan enkelte høydepunkter gjorde et stort og uforglemmelig inntrykk på oss.

Naturlig nok var den største dagen syttende mai, med flagg, tog, smørbrød med eggerøre, solo og masse is. For ikke å glemme potetløp, pølsehopping, 60-meter og avsynging av nasjonalsang og andre mindre kjente verker.

Som en god nummer to, kan en vel si at skoletur kom. Ikke bare en enkel utflukt til Guttormsvaugen eller Langekilstranda. Vi fikk også med oss en tur til sjøs. I ei lita snekke ble vi fraktet ut til skoleskipet Christian Radich, som hadde ankret opp i nærheten av Seilø. Det som huskes fra en slik tur, var nok utdeling av deilige drops. Vi fikk to hver, og dropsene var ikke produsert i Norge. Noe som resulterte i bedre og lengre smak. Dette var muligens bare noe vi innbilte oss. Men en skoletur til området rundt Seilø var liksom ikke noe stort for oss som anså at dette var en plass i nabolaget. Snekketuren var hyggelig den Uten noen form for redningsutstyr, i en åpen snekke på 21 fot, var stemningen på topp. Vi slapp i hvert å lese og skrive den dagen.

Ikke et vondt ord om Christian Radich og den åpne snekka. Likevel, størst av alt var to skoleturer med destinasjon langt utenfor Hvalers kommunegrense. Den ene turen gikk til Tistedal med buss. Videre var det D/S Turisten som via Brekke sluser brakte oss til Ørje. Under turen spiste vi deilig lapskaus. Bussene ventet på oss ved brygga i Ørje. For kuriositetens skyld ble sjåførene enige om å kjøre inn mot grensa til «søta bror». For å kunne snu, måtte begge bussene halvveis rygges inn i Sverige. Det resulterte i nærmest kampsituasjoner for å komme seg til den delen av bussene som da var i nabolandet. Dette for å kunne slå fast at alle hadde vært en ørliten tur i Sverige.

Turen til Stavern og Minnehallen noen dager før sommerferien i 1952, er nok den turen som har festet seg best i minnet. Vel 30 elever fra 1.-2.- og 3.klasse, samt omtrent like mange mødre satte hverandre stevne på Hestehella, tidlig en junimorgen. Der lå det to skøyter som skulle frakte oss til Fredrikstad. Og det gikk akkurat etter oppskriften. Elever, mødre og lærer kom trygt til byen, nærmere bestemt Blomstertorget. Der sto to busser og ventet på det forventningsfulle hvalerfolket.

Det ble litt tumultaktig når alle skulle inn i bussene på en gang, og at alle ville ha den beste plassen ved vinduet. Dette gjaldt ikke bare elever, men også de litt mer tilårskomne. Læreren og reiseleder fru Johannesen meglet etter beste evne. Hun forsikret at alle kunne trøste seg med at plassene skulle byttes underveis. Ikke bare en gang, men både to og tre. Da roet gemyttene seg.

Reisen var delt inn i tre etapper. Først med båt fra Hestehella, deretter med buss til Moss og for der å gå om bord i fergen til Horten. Båter var vi vant til, men ikke til en så stor som Bastøfergen. Dessuten var det restaurant og kiosk om bord, og disse måtte jo besøkes. Dermed begynte allerede her pengene å rulle. Men noe måtte en jo finne på i de 45 minuttene overfarten tok.



Vel framme i Horten kunne fru Johannesen fortelle at det ville bli en stopp til før Stavern. Hun ville at vi skulle besøke Borre kirke. En slektning av henne sto for guidingen. Heldigvis, mente mange av oss, skulle ikke omvisningen bli for omfattende og lang. Kirken er gammel, fortalte guiden. Han visste ikke helt alderen, men han kunne fortelle den ble bygget på 1100-tallet.

Endelig, for oss i hvert fall, var omvisningen over. Dermed entret vi bussene for tredje gang, med nok et setebytte. Og det var alle fornøyde med. Turen kunne nå fortsette mot Stavern. Den turen skulle vi gjøre unna på mindre enn en time, sa en av sjåførene før den lille konvoien igjen satte seg i bevegelse. Kornåker på kornåker avløste hverandre på turen videre mot bestemmelsesstedet. Noen syntes det var artig å se, for sånne åkrer hadde vi ikke på Hvaler. De aller fleste bare ønsket å komme seg fram for med selvsyn å se den store pyramidelignende bygningen Med navn Minnehallen. Vi hadde hørt litt om den i god tid før vi dro, men vi ble overrasket over hvordan den var i virkeligheten. Pyramideformen hadde ingenting med Egypt å gjøre, fikk vi vite. Derimot skulle den liksom være et slags sjømerke eller en vete. Uten at vi egentlig skjønte hva det var. Inne i hallen var det tavle på tavle med navn. Og alle navnene tilhørte sjøfolk som hadde mistet livet i de to verdenskrigene. Det var mye over 5000 navn.

Men tålmodigheten tok etter hvert slutt, og vi ønsket sterkere etter hvert å komme tilbake til bussene. For der ventet mødrenes forseggjorte matbokser og Solo eller rød saft. Men før vi kom til bussene, kom det en som jobbet der og spurte hvor vi kom fra. Da vi sa Hvaler, pekte han østover.

«Kanskje ser dere hjemstedet deres,» sa han. «Hvorfor tok dere ikke båten?» Han bare ertet oss.

Og så et forslitt uttrykk helt til slutt: Alle var enige om at turen til Stavern hadde vært en fin tur.

Båtkortesje

Også i år blir det arrangert båtkortesje fra Skjærhalden. 

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?