Er du bekymret?

Egenberedskap

Vi som bor i Hvaler kommune lever i et trygt samfunn. At det pågår en grusom krig i Ukraina gjør at mange blir bekymret. Men vi er heldige som bor i landlige og sjønære omgivelser her på Hvaler. Det er svært lite sannsynelig at vi skal være mål for krigshandlinger uansett hvor konflikten er. Derimot er sannsynligheten mye større for at vi opplever strømbrudd, uvær og naturhendelser. Det viktigste du kan gjøre for å forberede deg på uønskede hendelser er å ivareta egenberedskap.

Egenberedskap ivaretar du best ved å opprette beredskapslager. Målet for et beredskapslager er at du skal kunne dekke dine grunnleggende behov i tre døgn. Du finner en oversikt over hva du trenger og hva du bør tenke gjennom på hjemmesiden til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Informasjon er svært viktig i den situasjonen vi befinner oss i. Lytt til myndighetene og sikre at du alltid kan få tilgang på nødvendig informasjon.

Hvordan er beredskapen i Hvaler kommune.

Vi har en beredskapsorganisasjon som stort sett følger vår normale organisasjon. Enkeltpersoner vil ha spesifikke oppgaver knyttet til kriseberedskap. Disse, sammen med kommunens kriseledelse, øves regelmessig og er de siste to år benyttet nesten ukentlig. Ved ytterligere spørsmål eller interesse, er du velkommen til å ta kontakt med beredskapsleder som for tiden er Jan Aspheim 90 93 09 63.

Tilfluktsrom - bomberom

 Hvaler kommune mottar mange spørsmål om tilfluktsrom på grunn av krigen i Ukraina. Siden 1998 har norske myndigheter nedprioritert bygging av tilfluktsrom. Samme året fjernet myndighetene kravet om at offentlige bygg må ha tilfluktsrom. Før dette lovkravet ble fjernet, ble tilfluktsrom bygget i tettbygde strøk. Det har derfor aldri vært krav om å bygge ut tilfluktsrom til befolkningen i Hvaler kommune. 

I Hvaler kommune har vi tilfluktsrom ved Åttekanten skole og Hvalerhallen. Det er begrenset antall plasser ved begge steder (ca. 100 plasser pr. sted). Rommene var beregnet for de som måtte oppholde seg i og ved bygningene i forbindelse med en hendelse. 

Jod mot stråling

Jodtabletter brukes for å hindre opptak av radioaktivt jod i skjoldbruskkjertelen som kan gi kreftrisiko hos unge mennesker. Det er barn under 18 år, gravide og ammende som har størst effekt av en slik behandling. Kommunen distribuerer jodtabletter til disse gruppene ved anbefaling fra Statsforvalteren. Kommunen disponerer et tilstrekkelig antall. Personer mellom 18 - 40 år anbefales å kjøpe jodtabletter på apoteket som en del av egenberedskapen. Kommunen distribuerer ikke jodtabletter til personer i denne gruppen pr. i dag. Personer over 40 år tar opp så lite jod i skjoldbruskkjertelen at det ikke er nødvendig med jodtabletter ved atomhendelser.

Jodtabletter skal bare tas etter råd fra myndighetene. Jodtabletter, kan som andre legemidler, ha bivirkninger. Ved et radioaktivt utslipp kan Kriseutvalget for atomberedskap gi råd om innendøreopphold i inntil 2 døgn.

 Hvordan snakke med barn og unge om krig?

Her finner du råd om hvordan du kan snakke med barn og unge om vanskelige hendelser. Vanskelige hendelser kan være både noe barn og unge opplever selv, og kriser i samfunnet som terror og krig.

• På Utdanningsdirektoratets nettsider finner du gode råd om hvordan snakke med barn og unge om kriser
• Organisasjonen Voksne for barn har en egen side om hvordan snakke med barn om Ukraina