Kommunepsykologen

Innhold

Pernille Thaning er kommunepsykolog i Hvaler kommune, og kan kontaktes på telefon 477 86 367 (hverdager 9.00- 16.30). Nå i koronakrisen skriver hun  blogginnlegg for å spre kunnskap om hvordan «overleve» psykisk når vi ikke kan se hverandre «in real life».

21.4.2020: Råd til deg i isolasjon

12.4.2020: Informasjon til foreldre i Korona tider

I en helt surrealistisk og unormal tid der Korona viruset opptar oss er det helt naturlig å føle seg stresset, i ubalanse og usynkronisert med seg selv. Da er det lett at vi som foreldre overreagerer med sinneutbrudd eller lukker oss helt inn i oss selv.

Her kommer to måter å tenke på, som du som forelder kan prøve for å agere ut din frustrasjon istedenfor å reagere ut den. Da vil du kunne bruke energien som frustrasjonen har fremkalt til noe positivt, og som du og dine nære kan håndtere.

Modell 1. Karpmans Dramatriangel

Dramatriangelen har tre roller vi kan velge mellom.

Offerrollen – den det er synd på. Den onde – den som får skylden for alt, og Den Gode – den som skal komme å redde offeret fra Den Onde. Stort sett alt i livet går ut på at vi ser på situasjoner på denne måten. Det har vi gjort siden den greske mytologien ble skrevet. Livet blir mye enklere å leve når vi ser ting i svart og hvitt, og det ikke er så mye gråskala. Det blir lettere å ta beslutninger og vi kan mye raskere vurdere situasjoner som oppstår. Dessverre er det bare roller vi tar, går inn i eller gir til andre mennesker, ting eller situasjoner. Det er ikke meningen vi skal være inne i triangelen, vi skal ut. Jeg kan fortelle at det er ikke helt enkelt å gå ut av den. Spesielt ikke i disse Koronatider.

Et eksempel: Korona viruset setter vi i rollen som Den Onde, oss selv i Offerrollen og Erna Solberg som Den Gode eller kanskje Folkehelseinstituttet for noen. Alt som skjer i livet vårt er Koronaens feil. Vi selv kan ikke gjøre noe som helst, da vi er satt i karantene eller isolering, vi har mistet jobbet og det finnes ikke noen jobb å søke osv. Det er staten som må hjelpe i en slik situasjon, hvem ellers?

Dersom vi befinner oss i slik forestilling i ett par uker, skjer det ting med oss fysisk og psykisk. Vi blir stresset, en del får angst og vi reagerer ikke lenger så hensiktsmessig. Situasjoner vi tidligere taklet fint, klarer vi ikke lengere å håndtere. Vi oppfører oss mer og mer på som små dinosaurer og tenker i beste fall på vår atferd etterpå, men mest hyppig er at vi bare blir sint og oppgitt.

En måte å komme seg ut fra Dramatriangelen er bruke ord som gir oss styrke. En klok person har sagt at «Ord er Makt». Det kan være klokt å spørre seg selv ved hver situasjon som ikke er positiv for oss: «På hvilken måte hjelper dette meg». Denne setningen har som presupposisjon om at mennesket som sier noe til deg eller situasjonen som oppstår, har en ønske om at tilføre deg noe positivt. Det blir litt enklere om du bruker setningen når en annen person har gjort deg opprørt. Da trenger den å besvare ditt spørsmål. Er det en situasjon kan du spørre deg selv eller få råd fra en annen person.

For å komme «i modus» å faktisk spørre seg selv på hvilken måte dette hjelper deg, skal du si til deg selv: «Så interessant!». Det gjør det enklere for deg å distansere deg fra dine følelser og tenke mer objektivt på ting som skjer. Og andre mennesker får tid på seg til tenke og besvare ditt spørsmål om hvordan ting kan hjelpe deg.

En annen måte å ta seg vekk fra triangelen er å si: «Jeg velger å», eller «Jeg vil» til alt som du skal gjøre. Slike setninger gir deg direkte en følelse av at du har et valg. Du har alltid et valg i hvordan du skal føle og forstå en situasjon. Si ikke «Jeg må», eller «Jeg burde». Slike meninger tapper deg for kraft og du kommer in i offerrollen.

Du kan begynne å trene på at snakke til deg selv i forhold til alt du gjør. For eksempel til frokost så «ønsker» du spise frokost, du «må» ikke spise frokost. Om du skal på WC så «må» du ikke på WC, du «vil» på WC. Om du trener daglig på å omformulere hvordan du snakker til deg selv og andre på, kommer du forhåpentligvis til å føle at du har kontroll over hverdagen og at den blir litt enklere å takle.

Bruk ordet «ikke» så sjelden du kan. Si hva du ønsker at andre skal gjøre, istedenfor at si hva du ikke vil at de skal gjøre. Det gir automatisk en mer positiv følelse hos den du snakker med. En annen klok person har sagt: «Det er ikke hva du sier, det er hvordan du sier det og hvordan du får den andre person til å føle seg som er det viktigste i en kommunikasjon». Det gjelder når du snakker med deg selv også.

Model 2. Ta helikopterperspektiv!

I pausen spør du deg selv om hva som egentlig skjedde. Hvorfor det har skjedd? Hvem er involvert og hvem påvirker det? Følelser koblet til situasjonen – hvilke følelser er det og er de bra for deg? Trenger du andre følelser for å komme videre på en mer positiv måte? Hvilken strategi skal du bruke? Sett sammen alle delene i tankekjeden til en strategi og ta en avgjørelse om hvordan du skal agere. 

Å ta helikopterperspektivet føles kanskje som at du aldri kommer til mål og at du må sitte å være hobbyfilosof. Det kan ta en liten stund i begynnelsen men snart blir du kjapp på og ta en liten tankepause eller pusterom, å dermed også få tanker og emosjoner på plass før du handler. 

Hvis du ikke tar helikopterperspektivet kan det se ut på følgene måte:

Du har ett bittelite helikopter gjemt i skyene, og du får ikke tak i den (dine tanker) før du reagerer.

Hva gjør du så om alt blir helt galt?

  1. Be om unnskyld!
  2. Fortell om hva du burde ha gjort, så din partner eller ditt barn skjønner at du skjønner at du har handlet feil.
  3. Gjør noe sammen, om så bare for en minutt - viktig å fokusere på noe annet så at dere begge har en god følelse av noe annet en kranglingen. 
  4. Vask hendene dine og forestill deg, mens du vasker hendene, at du samtidig vasker vekk de følelser som du ikke trenger.

Hvordan gi tilbakemelding/feedback?

Å leve tett sammen i en familie medfører at det oppstår mange situasjoner der en vil si sin mening om ting, korrigere oppførsel eller osv. Hvordan kan vi gjøre det uten å såre den andre? Her kommer en oppskrift på dette. Den ser enkel ut, men den må trenes på. Det viktigeste er at all såkalt feedback eller tilbakemelding må ha en positiv intensjon og trenger være positivt formulert.

Det er veldig lett å fortolke andres måter å agere på og andres følelser. Du vet ikke hva andre tenker og føler. Du kan spørre dem om de føler på den måten du tror de gjør. Det viktigste er å stille spørsmål, og ikke konstatere at de føler på en måte. Ingen av oss ønsker bli fortalt hva vi føler. Det ønsker vi fortelle selv og tid for det vi velger selv.

Når du gir feedback gi det til en person, ikke til en gruppe. Bruk «Jeg» og ikke «Vi». Gi passe mengde feedback, det skal ikke føles som en tilrettevisning.

Hvordan ta tilbakemelding/feedback?

En del oss har vanskeligere enn andre for å få, eller takle tilbakemelding. Så vel positiv som negativ.

Modellen ovenfor viser at om du skal gi feedback til noen med lav selvfølelse, må du først gi dem en masse positiv kritikk. På slik måte bygger du personen opp og booster dem med selvfølelse. Først når man har et godt indre bilde om seg selv, kan man skille på noe man har gjort, og seg selv som egen person, som også er adskilt fra det man faktisk gjorde. Det er viktig å skjønne med hele seg at atferden man akkurat har hatt ikke var den beste, men at jeg som person fortsatt er god nok.

Da kommer vi til det siste rådet for denne gang. Du strekker mer enn godt nok til hvis du er god nok. Du trenger ikke være perfekt. Det er det ingen av oss som er.

Vær deg selv og ha en god intensjon med hva du gjør og hva du sier! 

 

10.4.2020: Korona ener oss!

Jeg leser på Hvaler Kommunes facebook side beskrivelser av Kommunen: Strålende kystkommune med levende nabolag» og «engasjert energikommune». Dette trenger vi nå da mange av oss sitter alene hjemme og lurer på hvor lenge isolasjonen skal vare, hva som skjer med jobb nå og fremover, hvem kommer bli syk etc.

I dag trenger vi mer enn å bare være vennlig, snill og empatisk. Vi trenger alle finne et indre mot og styrke for å se, takle og hjelpe mennesker i stress eller angst, og mennesker i sorg. Dette krever mer en medfølelse og empati. Det krever at du er sterk nok å takle din egen uro og angst, og at du har motivasjon å hjelpe de som trenger hjelp. Aller mest trenger vi å huske at det er Koronasituasjonen som er frustrerende og ikke vi. Koronaviruset har ført til stengte skoler, permittering fra jobb, økende familiestress og økende vold i hjemmet samt isolasjon av eldre. Vi lever i en historisk frustrerende situasjon. Å vise medfølelse nå, betyr at vi ikke er alene, men at vi enes, vi går sammen for å takle en av verdenshistoriens verste katastrofer. Denne medfølelse starter med at du har medfølelser med deg selv. At du tør se og føle på dine egne reaksjoner, ikke presse ned dem og forminske dem, og ikke forstørre opp følelser. Å bli frustrert når du leser nyheter enten det er feilinformasjon, overfladisk informasjon tung eller alvorlig informasjon er helt naturlig, men det hjelper deg ikke.

Fokuser på hva du kan gjøre for andre er en vei ut fra din egen frustrasjon. Vi er sosiale skapninger som føler oss best når vi vet at vi er til nytte for andre. Å leve for andres vel vil forandre din og andres hverdag, vårt samfunn og vår verden. Å leve for oss selv vil ikke det. Så hva kan du gjøre for å gjøre dagen litt lysere for deg selv og andre?

Hva gjør foreldre med barn hjemme? Hva gjør pensjonister i alenekarantene? Hva gjør de som har mistet jobben? Hva gjør foreldre som krangler?

I løpet av kort tid kommer det råd og informasjon om hva du som foreldre, pensjonist, eller arbeidsledig, kan tenke og gjøre for å omfavne dagen og gjøre den til en dag i fellesskap med andre.

Med ønske om en så god påske som mulig
Pernille

 

7.4.2020: Klapp hendene i 1 minutt for Ignaz Semmelweis!

Som ny kommunepsykolog på Hvaler fra mars måned ble jeg først kastet inn i Korona stabsmøte, og siden kastet ned i seng med influensasymptomer. Ikke en god start i ny på jobb kan mange tenke. Men å vende motgang til medgang er en psykologs primære oppgave og jeg er stolt at ha fått Hvaler kommunes tillit å bli en del av kommunens tjenesteapparat og tjenesteområdet Friskliv, læring og Mestring.

Friskliv, læring og mestring er akkurat det vi alle trenger i en tid da vi grunnet angst, tristesse, utnevner oss selv til statsepidemiologer i ny og ne og glemmer å vaske hendene i ny og ne.

Det som tærer på vår psyke mest er uvisshet, og i dag er et mye som er uvisst, økonomi som et eksempel, hvor lenge skal dette Korona virus - denne usynlige fiende, diktere livet og hverdagen? Det eneste vi har kontroll på og vet, er at vi ikke vet noe om hvordan neste time eller dag skal se ut. For mange gir det urofølelser og konsentrasjonsvansker mens andre blir rolige og fokuserte. Det er nå vi kunne ønsket at vi ikke hadde en så utviklet og forfinet hjerne – det hadde vært bedre å være hund eller katt.

Evolusjonen har gjort at vi er vare på negativ informasjon – ellers hadde vi ikke overlevd savannen og ville dyr. Det er nedarvet i våre gener og sosialt arvet fra foreldrenes måte å takle kriser og situasjoner. Våre «nye» hjerner kan planlegge, organisere, drømme og fantasere. I tillegg har vi en «sosial» hjerne som vil bli bekreftet og få oppmerksomhet. Så dersom man har tendens til uroe seg og er «god» på katastrofetenkning, har man en uuttømmelig kilde til det nå. Men vi kan velge. Vi har en indre kapasitet til å velge hvordan vi vil oppfatte omverden.

I dag lærer vi oss å tenke utenfor boksen og finne kreative løsninger på alt fra mangel på utstyr på sykehus, hvordan vi kan sosialisere på alternative måter. At familiemedlemmer lever tett opp på hverandre døgnet rundt har sine utfordringer for foreldre som for barna – her tenker jeg at vi trenger være kreative så vel som strukturerte.

Vi trenger sortere tankene mellom fakta og spekulasjon og hva er «hjernespøkelser». Vi trenger sortere hva vi kan gjøre noe med og hva trenger vi akseptere å lære oss å leve med. De ting du ikke kan påvirke –hvor sannsynlig er det at det skjer? De ting du kan påvirke – hva er din spesielle og unike kompetanse? Del den med andre!

Så hvorfor ber jeg dere klappe for Herr Semmelweis? Han var en Ungarsk lege som 1847, oppdaget at færre pasienter døde om legene vasket hendene sine før de rørte ved pasientene. Hans oppdagelse ble avvist av legeforeninger over hele verden. Han døde 1865 på et sinnssykehus uten at ha fått omvendt den etablerte legeverden. I dag, 170 år senere vet vi at å vaske hendene, er det eneste tiltak, frem til nå, som Korona virus hater. Så mitt råd til dere Hvalerbeboer er ikke bare at vaske hendene, men å tenke utenfor boksen, vær løsningsorientert og stol på at andre er det også. Sammen er vi sterke og jeg er helt sikker på at vi etter krisen kommer bygge opp et samfunn som er mer empatisk og omsorgsfullt for alle. Og det tar ikke 170 år – vær sikker på det.

Pernille

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?