Boplikt

Boplikt

Kommunestyret i Hvaler innførte i 1991 boplikt etter konsesjonsloven. Det ble da vedtatt en forskrift om nedsatt konsesjonsgrense. Dette ble gjort for å hindre at helårsboliger blir brukt som fritidsboliger, noe man så var en økende tendens. I tilfeller hvor boplikten ikke overholdes, skal kommunen følge opp dette etter konsesjonslovens regler. I ytterste konsekvens må eieren selge eiendommen, hvis boplikten ikke overholdes. Innen et år etter overdragelsen av eiendommen må eier oppfylle boplikten.

Egenerklæring om konsesjonsfrihet

Når man kjøper bolig i Hvaler, skriver man under på en egenerklæring om boplikt. Egenerklæringene registreres i en liste som regelmessig sjekkes mot folkeregisteret for å se om noen er registrert på adressen. Boplikten er ikke personlig, så det trenger ikke være eieren selv som bor der. Hvis ingen er registrert på adressen, blir eieren bedt om å redegjøre for situasjonen. Hvis det viser seg å være et faktisk brudd på boplikten, blir eieren pålagt å søke konsesjon til fritidsformål. Det er opp til kommunestyret å avgjøre om eieren får konsesjon eller ikke.

Brudd på boplikten

Om eieren får avslag på konsesjonssøknaden, og fortsatt ikke sørger for at eiendommen er bebodd, vil kommunen sette en frist for vedkomne til å selge. Dette gjelder også hvis eieren ikke følger kommunens pålegg om å søke konsesjon. Fristen settes normalt til tre måneder. Hvis eieren ikke har solgt eiendommen innen fristen, blir saken sendt til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan uten varsel la eiendommen selge gjennom namsmyndigheten etter reglene for tvangssalg.

Det finnes situasjoner som for utenforstående kan se ut til å være brudd på boplikten, mens de i virkeligheten er lovlige etter konsesjonsloven. Det kan for eksempel være at:

• Det finnes flere boenheter på en eiendom og én av boenhetene er bebodd. Dette er tilstrekkelig for å overholde boplikten.
• Boligen er overdratt fra nær familie.
• Eieren har, etter søknad, fått konsesjon til fritidsformål.