Vann- og avløpsanlegg

Innhold

Stikkledninger og andre utvendige ledningsanlegg

Anlegging av vann- og avløpsledninger, enten det gjelder stikkledninger eller større anlegg, er søknadspliktige etter plan- og bygningslovens (pbl) § 20-1. Det må med dette sendes komplett søknad om tillatelse til gjennomføring av tiltak. Søknadsprosessen skal håndteres av en profesjonell aktør, som for eksempel rørlegger eller byggmester. Ansvarlig søker skal ha innarbeidet de kravene som kreves i en søknadsprosess.

Arbeidet skal utføres i samsvar med Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, tekniske og administrative bestemmelser, utgitt av Kommunenes Sentralforbund i 2008, og gjort gjeldende i Hvaler kommune ved vedtak 22.4.2009.

Anleggsbeskrivelse

Terrenget på Hvaler kan by på store utfordringer med hensyn til tildekking av ledninger og kommunen legger vekt på at traseen skal være grundig vurdert i terrenget. Kommunen har i løpet av det siste tiåret erfart at ledninger er deponert direkte på berget, uten tildekking eller med svært slett tildekking. Søknaden skal derfor vedlegges en anleggsbeskrivelse, som beskriver ledningstraseen i terrenget, skal ledningene legges i en klove, i dyrket mark, gjennom en morene, er det skrint med masse, skal det felles trær med mer.

Horisontalboring i fjell

Horisontalboring i fjell kan bidra til at tiltaket blir et skånsomt inngrep i naturen. Et borehull gir minimale terrenginngrep og selve ledningstraseen er ikke synlige hindringer. Der naturen selv, eller annet, har lagt hindringer for grøftegraving, eller annet står i veien, er gjennomboring et godt alternativ. Hvaler kommune ønsker imidlertid at det tas særlige hensyn ved angrepspunktene slik at disse blir så ”rene” som mulig.

Sjøledninger

Dersom tiltaket innbefatter sjøledninger må tiltaket også behandles etter havne- og farvannsloven. Søknaden sendes i sin helhet til avdeling plan- og miljø, som oversender saken til virksomhet for havn for behandling etter havne- og farvannsloven.

Byggesøknad for VA-anlegg

Stikkledninger og andre utvendige ledningsanlegg må først avklares i forhold til arealplanen for området (reguleringsplan eller kommuneplan). Dersom ledningene skal legges i områder som er regulert eller avsatt til landskaps-, natur - og friluftsliv (LNF) eller lignende må det søkes dispensasjon fra planformålet (pbl § 19-1).

Søknaden skal inneholde:

  • Søknad om tillatelse til tiltak, inkl. anleggsbeskrivelse.
  • Oversiktskart – hvor på Hvaler finner tiltaket sted.
  • Detaljkart – mindre målestokk. Koter og landskapsformasjoner kommer tydelig frem. Horisontalboring, kummer, pumpehus, klamring til fjell, med mer skal komme tydelig frem på kartet.
  • Gjenpart av nabovarsel.
  • Gjennomføringsplan.
  • Søknad om ansvarsrett.
  • Tilkoblingsavtaler.
  • Grunneieravtaler.
  • Ved dispensasjon må det vedlegges begrunnelse.
Dispensasjon

Dispensasjonssøknad sendes kommunen før eller samtidig med vanlig søknad om tillatelse (jf § 20-1). Dersom tiltaket ønskes behandlet kan det, i medhold av plan- og bygningslovens § 19-1, søkes om dispensasjon fra planformålet. Søknad om dispensasjon skal være begrunnet, den skal fremmes i brevs form hvor opplysninger og beskrivelse av tiltaket fremkommer.

Søknaden om dispensasjon behandles av kommunen, men før kommunen kan fatte positivt vedtak i saken må søknaden sendes på høring til Østfold fylkeskommune og statlige berørte fagmyndigheter. Dette avklarer for eksempel forholdet til eventuelle kulturminner, kulturmiljøer eller naturverdier.

Kommunens adgang til å gi dispensasjon er avgrenset. Det kreves at de hensynene bak den bestemmelsen/planformålet det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Det må foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon.

Når kommunen vedtar dispensasjon fra et planformål eller en bestemmelse kan det settes tyngende vilkår til tillatelsen.

Mer om dispensasjon for søknad om vann- og avløpsanlegg

For at fordelene ved utbygging av vann- og avløpsanlegg skal være større enn ulempene forutsetter dette at inngrepet i naturen begrenses til et minimum. Det settes derfor vilkår i dispensasjonen som sikrer dette.

Ved nedlegging av ledningsnettet skal arbeidene utføres skånsomt i forhold til terreng og natur. Anleggsbredden og terrenginngrepene må holdes på et minimum og det må tas hensyn til eksisterende vegetasjon.

Kommunen legger vekt på god massehåndtering, slik at de eksisterende toppmassene havner øverst ved gjenfylling av grøftene. På den måten vil terrenginngrepene restaureres snarest mulig. For tildekking av ledninger som legges i grunne grøfter og klover i berget er det viktig at det kun benyttes stedegne masser slik at faren for å endre naturen på stedet reduseres.

I tilfeller hvor man benytter eksisterende stier må disse tilbakeføres til opprinnelig tilstand etter utført arbeid. Nedlegging av vann- og avløpsledninger skal ikke resultere i en automatisk teknisk oppgradering av stier og veier. Om det foretas gravearbeider ved stier som kun er tilrettelagt for ferdsel til fots, må disse ikke oppgraderes for mulig motorisert ferdsel i etterkant av gravearbeidene.

Ved eventuell oppføring av pumpestasjoner osv., må det gjøres tiltak for å hindre sjenerende lukt. Tiltaket må ikke føre til at allmennhetens muligheter til ferdsel og opphold hindres.

Byggesøknad for vann- og avløpsanlegg

Etter at anlegget er avklart i forhold til arealplan kan søknaden om tillatelse til tiltak behandles. Søknadspliktige anlegg skal være belagt med nødvendig ansvar og det profesjonelle foretaket søker om ansvarsrett for de ulike ansvarsområder.

Det forventes at ansvarlig prosjekterende på forhånd har hatt en dialog med kommunens avdeling for vann og avløp. Dette for å avklare mulige tilknytningspunkter og tekniske krav til det enkelte anlegg.

Dersom ledningene skal krysse andres eiendom må det lages privatrettslige avtaler som sikrer tillatelse til graving og senere vedlikehold.

Dersom anlegget går via privat fellesanlegg må det inngås avtale med eierne av disse i tillegg.

Det må vedlegges i søknaden dersom det er hentet inn tillatelse fra andre myndigheter.

Søknadspliktige tiltak plasseres i tiltaksklasser avhengig av kompleksitet/vanskelighetsgrad og konsekvenser av eventuelle feil. For utførelse (UTF) av anlegg som skal kobles til offentlig vann- og avløpsnett kreves minimum tiltaksklasse 2.

Når tiltaket er gjennomført skal ansvarlig foretak gjennomføre sluttkontroll og levere kontrollerklæring for dette til ansvarlig søker, som ber om ferdigattest jf. pbl § 21-10.

Kontrollerklæring for utførelse samt oppdatert situasjonskart skal sendes til kommunen innen 2 uker etter at arbeide er ferdigstilt. Ledningene skal være målt inn i alle knekk/krysningspunkter og etter minst 2 faste punkter. Utvendig stoppekran og tilkoplingspunkt til offentlig hovedanlegg skal være målt inn i forhold til X og Y-koordinat (EUREF).

Ingen del av anlegget skal settes i drift og tas i bruk før kontrollerklæring for utførelse med tilhørende dokumenter er registrert mottatt i kommunen og ferdigattest er utstedt, jf. pbl § 21-10.

Vann- og avløpsanlegg regnes ikke som forskriftsmessig anlagt før det er anmodet om og utstedt ferdigattest.

Før anlegget tilkobles må evt. tilknytningsavgift, utslippstillatelse og sanitærabonnement være avklart med avdeling for vann- , avløp- , renovasjon- og vei (VARV) i Hvaler kommune.

Endringer som medfører inngrep i bærende konstruksjoner eller eksisterende branncelle, medfører søknadsplikt. Dersom installasjonen forutsetter nye ledninger eller kanaler fra annen branncelle eller bruksenhet, gjelder søknadsplikten. Det gjelder for eksempel der man trekker røropplegg eller kanaler fra annen branncelle eller bruksenhet.

Mindre reparasjoner av bad kan bli søknadspliktig dersom for eksempel sluk i dekke som også har branntekniske egenskaper, må hugges ut. Bytte av sluk i blokkleilighet vil kunne være søknadspliktig, mens tilsvarende arbeid i enebolig vil være unntatt søknad og melding. En reparasjon hvor det byttes ut ledninger i baderommet og eventuelt tilføyes for eksempel nytt avløp for vaskemaskin etc. anses unntatt fra søknadsbehandling.

Etablering av bad i eksisterende hus/hytte

Etablering av nye eller endring av eksisterende våtrom (bad) er ikke søknadspliktig etter pbl § 20-1.

Arbeidet skal likevel utføres i samsvar med Standard abonnementsvilkår for vann og avløp, tekniske og administrative bestemmelser.

Det kan ikke etableres bad i uthus som ikke fra før er godkjent til varig opphold uten søknad.

 

Verneverdige marine naturtyper

Havforskningsinstituttet har gjort en registrering av viktige marine naturtyper. Resultatet finnes i form av digitale kart på Direktoratet for naturforvaltnings hjemmeside.

Utvidelser av brygger og etablering av sjøledninger bør unngås der det er registrert viktige marine naturtyper som f eks ålegress og bløtbunnsområder.

Ålegress

Ålegress er en av svært få marine blomsterplanter. I Norge finnes det to arter ålegress, vanlig ålegress (Zostera marina) og dvergålegress (Zostera noltii). Ålegress vokser på sand- eller mudderbunn i grunne områder, hvor det kan danne store undervannsenger. Naturtypen er vanligst i beskyttede og middels eksponerte områder. Ålegress skiller seg ut fra makroalger (tang og tare) ved at de har et rotsystem i bunnsedimentet som benyttes for næringsopptak og for å holde planten fast. De forekommer på sand- eller mudderbunn fra relativt eksponerte områder til mer beskyttede områder. Ålegress vokser normalt i grunne områder ned til 2-5 meters dybde (men kan også vokse dypere) og på flat bunn opp mot 10° helningsvinkel.

Ålegressengene er svært verdifulle. De er svært produktive og regnes som viktige marine økosystemer på verdensbasis. Plantene renser vannet ved å binde næringsstoffer og sedimentene. De tar også opp karbondioksid (CO2) fra vannet og fører oksygen (O2) ned i sedimentene. I tillegg er ålegressengene en naturtype som inneholder mange arter og samfunn. Ålegressengene er derfor viktige for det biologiske mangfoldet. Mange små dyr som tanglus, tanglopper, børstemark, krepsdyr, snegl, muslinger, mosdyr og svamper finnes her. Ålegressengene er derfor også viktige for fisk på leting etter mat. Når plantene i tillegg gir viktige skjuleplasser er ålegressengene gode oppvekstområder for fisk. I Østfold er ålegressengene spesielt viktige som oppvekstområder for torsk, spesielt i de deler av fylket som har lite tangsamfunn. Undervannsengene er også viktige næringssøksområder for mange fugler.

Ålegressengene er på retur i store deler av verden. Trusselbildet er trolig sammensatt, hvor både overgjødsling av kystvannet, høyere havtemperatur, tilslamming (nedsatt sikt/lystilgang), overfiske og direkte inngrep påvirker i negativ retning. Ålegressengenes evne til restituering etter inngrep er trolig dårlig, noe som gjør dem svært sårbare.

Bløtbunnsområder

I Hvaler kommune er det registrert flere store bløtbunnsområder. I Herfølrenna finnes et 700 daa stort bløtbunnsområde som pga størrelsen er klassifisert som ”svært viktig”. Det finnes kun sju områder av denne verdiklassifiseringen i Østfold.

Bløtbunnsområder i strandsonen utgjør viktige beiteområder for fugl og fisk. De kan også være viktige rasteplasser for trekkfugl. Et stort antall arter er å finne i bløtbunnsområder i strandsonen og produksjonen i vannmassene kan være høy. Disse utgjør en viktig del av næringskjeden. Vanlige arter er fjæremark, sandmusling, knivskjell, hjertemusling, pelikanfotsnegl, tårnsnegl, sjøstjerner og sjøpinnsvin. Flere av artene lever nedgravd og områdene kan ofte se livløse ut. Bløtbunnsarter er i hovedsak stasjonære og påvirkes av faktorer direkte på de stedene de befinner seg. Naturtypen er derfor også en viktig miljøindikator. De grunne partiene varmes opp tidlig på året og mange av de biologiske prosessene starter dermed tidligere. Dette gjør slike områder verdifulle for en rekke arter, blant annet for fugler og fisk på næringssøk om våren. Slike grunne sjøområder er en begrenset og utsatt naturtype langs Østfoldkysten. Derfor er det viktig at de som er igjen tas vare på. Inngrep som oppmudring, hindring av vanngjennomstrømningen ved bygging av moloer og fylling av gruntvannsområder vil kunne endre produktiviteten i bløtbunnsområder.

Sanitærabonnement

Når man søker om å legge rør til vann og avløp (VA) hos byggesaksavdelingen må man også søke om sanitærabonnement. Et sanitærabonnement er en forutsetning for å få koblet seg til offentlig vann og avløp fra Hvaler kommune. Søknaden behandles av VA-avdelingen når det er gitt igangsettingstillatelse fra byggesaksavdelingen, eller hvis man på andre måter har blitt gitt lov til å starte på prosjektet.

Søknadskjemaet fylles ut av entreprenøren (ansvarlig søker) som skal legge ledningene for deg. Når søknaden er innvilget vil du motta en faktura på tilkoblingsgebyr for vann, avløp eller begge deler.

Det er viktig å merke seg at vannmåler ikke kan hentes ut før søknad om sanitærabonnement er godkjent og tilkoblingsgebyret er betalt.

Søknadsskjema

For bebyggelse som benyttes som helårsbolig og fritidsbolig fastsettes tilknytningsgebyret for den enkelte seksjon eller boenhet. Tilknytningsgebyrets størrelse fastsettes årlig av kommunestyret.

Helårs- og fritidsbolig:

  • Tilknytning vann:  kr 41 990
  • Tilknytning avløp: kr 42 910

Hele oversikten, samt informasjon om tilknytning Næring, finner du i egenbetalingsheftet.

Nye abonnenter skal betale vann- og avløpsgebyr til kommunen når eiendommen er tilknyttet.

Det betyr at når vi har godkjent søknaden din om sanitærabonnement vil vi registrere deg med faste avgifter for avløp og vann. Etter at anlegget er ferdig bygget og vannmåler er montert vil det i tillegg bli fakturert gebyr for målt forbruk.

Abonnenter som har tatt i bruk vann- og/eller avløpsanlegg uten å være registrert med avgifter vil bli etterfakturert. Dette gjelder også abonnenter som har tatt i bruk vann- og/eller avløp, men som bare er registrert med fast gebyr. Alle abonnenter med tilknytning, enten direkte eller gjennom privat fellesledning, skal betale både fast gebyr og variabelt gebyr etter målt forbruk. Målt vannforbruk gir gebyrgrunnlag for forbruk av avløp.

Du finner mer informasjon i denne forskriften.

Sist endret: 24.04.2018

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?