Oppmåling og eiendom

Innhold

Matrikkelen er det offisielle registeret over fast eiendom, med bygninger, bosteder og adresser. Før noe kan føres inn i matrikkelen, må det som hovedregel foretas en oppmålingsforretning. Oppmålingsforretningen går ut på å kartlegge og beskrive grenser og rettigheter til fast eiendom, og gi nødvendig dokumentasjon for matrikkelføringen.

Oppmålingsforretning

Oppmålingsforretningens landmåler går opp grensene i marken sammen med de berørte partene. Landmåleren kan gjøre mindre justeringer av eksisterende grense hvis partene ønsker dette. Er det tvil om hvor eksisterende grense faktisk går, er det mulig å la landmåleren avgjøre dette som voldgiftsdommer.

Det skal føres protokoll fra oppmålingen og utferdiges et matrikkelbrev som inneholder grensepunktene og et kart.

Følgende tiltak krever oppmålingsforretning før matrikkelføring: 

  • ny grunneiendom, ny anleggseiendom, ny festegrunn eller nytt jordsameige
  • umatrikulert grunneiendom eller umatrikulert festegrunn
  • opplysninger om arealoverføring, grensejustering og klarlegging av eksisterende grense
  • eierseksjon som omfatter uteareal, eller nytt eller endret uteareal til eksisterende eierseksjon. 

Oppretting og arealoverføring av grunneiendom, festegrunn og anleggseiendom er søknadspliktige tiltak etter plan- og bygningsloven, jf. § 20-1 Rekvisisjon av oppmålingsforretningen er da en del av søknaden. 

Grensejustering, grensepåvisning, matrikulering av umatrikulert grunn, matrikulering av jordsameie og oppmåling av uteareal eierseksjoner er ikke søknadspliktige. Rekvisisjon av oppmålingsforetning sendes inn uten forutgående søknad.

Oppmålingsforretning er ikke nødvendig for å matrikkelføre sammenslåing, referanse til avtale om eksisterende grense, eller fastsettelse av samlet fast eiendom, jf. matrikkellova §§ 18, 19, 20.

Søknad om deling og oppmålingsforretning

Det er en forutsetning for fradeling at tiltaket er i samsvar med planstatus og at parsellen er bebygd/kan bebygges, eller at den skal nyttes som tilleggstomt til bebygd tomt. Søknader om deling av eiendom til et ikke gjennomførbart formål kan ikke innvilges.

Dersom tiltaket ikke er i samsvar med vedtatt planer eller i strid med delingsforbud som følger av f.eks plan- og bygningslovens (pbl) § 17- 2 eller planstatus landbruks-, natur- og friluftsområde, må det søkes og innvilges dispensasjon fra disse forbudene, jf pbl § 7, før et eventuelt delingssamtykke kan innvilges.

Søknad om fradeling skal fremmes av hjemmelshaver til eiendommen som søkes delt (eier). Søknaden fremmes på standardskjema ”Søknad om deling av grunneiendom”. Omsøkt parsell må tegnes inn på kart og naboene skal varsles om at det søkes deling og eventuelt dispensasjon.

Etter at fradelingsamtykke er fattet, overføres saken til kommunens geodata-avdeling som innkaller til oppmålimgsforretning og foretar oppmåling, tildeling av bruksnummer/ festenummer og nødvendige tinglysninger og matrikkelbrev.

Her kan du søke om oppmåling/kartforretning.

Innløsing av festetomt

Det er krav om formell oppmålingsforretning for å opprette ny grunneiendom fra feste. Kommunen må tinglyse nytt gårdsnummer og bruksnummer før eierne kan slette festekontrakten og tinglyse eierskifte. (hjemmelsoverføre / skjøte over eiendommen).

  • Innløsing av tinglyst festetomt, registrert med festenummer under en grunneiendom.
  • Det kan være flere årsaker til at en festetomt skal innløses til grunneiendom. Den mest vanlige årsaken er at festeren ønsker å kjøpe eiendommen og få hjemmelsoverført eiendommen til seg (fra leier til eier). Det kan også være andre årsaker til at eiendommen må ha status grunneiendom. Det er blant annet ikke mulig å fradele areal fra en festetomt. I slike tilfeller kan festeren fortsatt feste eiendommen, men da som fester av en grunneiendom.
  • Innløsing av festetomt skal registreres i matrikkelen (offentlig sentral digital kartdatabase for Norge) og i grunnboken (offentlig register over tinglyste rettigheter og heftelser i fast eiendom og borettslagsandeler).

Her kan du søke om innløsing av festetomt.

Oppretting av ny eiendom

Det er krav om formell oppmålingsforretning for å opprette ny grunneiendom. Kommunen må tinglyse nytt gårdsnummer og bruksnummer før eierne kan tinglyse eierskifte (hjemmelsoverføre / skjøte over den nye eiendommen til ny eier).

  • Oppretting av ny grunneiendom til eksempelsvis bolig, fritidsbygg, industri, landbruk mm, der hvor det er behov for å få et eget matrikkelnummer (gårdsnummer og bruksnummer) for pantsetting og salg.
  • Det opprettes ikke nye festeeiendommer med eget festenummer. Kommunen fradeler kun grunneiendommer som kan leies/festes bort.
  • Eiendommen skal opprettes og registreres i matrikkelen (offentlig sentral digital kartdatabase for Norge) og i grunnboken (offentlig register over tinglyste rettigheter og heftelser i fast eiendom og borettslagsandeler.

Her kan du søke om oppretting av ny eiendom.

Grensejustering

Det er krav om formell oppmålingsforretning for å gjennomføre en grensejustering. Grensejusteringen skal ikke tinglyses, men det skal opprettes en grensejusteringsavtale hvor begge parter må signere. Det er strenge krav for å få gjennomført en grensejustering, jf. matrikkelloven § 16. Disse kriteriene / vilkårene må være tilstede:

Justering av eksisterende grenser mellom to eiendommer (ensidig eller tosidig). Grensejustering er ment kun for små arealer for å rette ut eller få et bedre grenseforløp mellom to eiendommer, og ikke for å overføre areal, selv om enhver justering i praksis innebærer overføring av areal. Hvis det er snakk om å fradele en tilleggstomt, skal sakstypen arealoverføring benyttes.

 

  • Arealet for involverte eiendommer kan bare økes eller reduseres med inntil 5 prosent, og maksimalt 500 m2.
  • En eiendom kan bare avgi areal som i sum ikke overstiger 20 prosent av eiendommens areal før justeringen.
  • For anleggseiendom kan volumet bare økes eller reduseres med inntil 5 prosent, og maksimalt 1000 m3.
  • Grensejustering skal ikke redusere eller øke verdien på noen av de involverte eiendommene med mer enn folketrygdens grunnbeløp. Det vil si at eiendomsgrensene skal kunne justeres uten at det er innhentet tillatelse til pantefrafall.
  • Grensene kan ikke justeres i strid med planformål eller retningslinjer gitt i eller i medhold av annen lovgiving.
  • Erverv av eiendom ved grensejustering må vurderes i forhold til konsesjonsloven.

Arealoverføring

 

Det er krav om formell oppmålingsforretning for arealoverføring. Det er også noen kriterier som må være oppfylt for at arealoverføringen kan gjennomføres, jf. matrikkelloven § 15. Kriteriene er de samme som for eierskifte / hjemmelsoverdragelse og varierer i hver enkelt sak i forhold til eierforhold, pant, konsesjon, urådigheter m.m. Kommunen er behjelpelig med å finne de kriteriene som gjelder for din eiendom.

 

  • Overføre arealer mellom grunneiendommer, anleggseiendommer eller festetomter (festet fra samme grunneiendom) som ligger fysisk inntil hverandre i marka. Du skal søke om arealoverføring hvis du skal selge en bit av eiendommen til naboen (tilleggstomt).
  • Ved en arealoverføring skjer eierskifte /hjemmelsoverdragelse samtidig med at arealet fradeles den ene eiendommen og innlemmes direkte inn i den andre eiendommen.
  • Det er ingen øvre grense for hvor stort areal som kan arealoverføres mellom to eiendommer
  • Arealoverføring kan ikke gjennomføres mellom grunneiendom og festetomt, men ved innløsing av festetomt, kan et nytt areal innlemmes direkte når det skal opprettes nytt gårdsnummer og bruksnummer.
  • Arealoverføringen skal registreres i matrikkelen (offentlig sentral digital kartdatabase for Norge) og i grunnboken (offentlig register over tinglyste rettigheter og heftelser i fast eiendom og borettslagsandeler).

Oppmåling av eksisterende eiendom

  • Klarlegge og beskrive grenser og rettigheter knyttet til fast eiendom (matrikkelenhet)
  • Gjelder eiendommer som ligger med uklare grenser i matrikkelen (offentlig sentral digital kartdatabase for Norge) eller eiendommer der en ønsker å klarlegge eiendomsgrensene eller få markert grensepunktene med nye grensemerker.
  • De klarlagte grensene skal registreres i matrikkelen (offentlig sentral digital kartdatabase for Norge).

Adressetildeling

Kommunen er lokal adressemyndighet og fastsetter offisielle adresser.
Regelverket for fastsetting av adresser ligger i Lov om eigedomsregistrering (Matrikkelloven) og matrikkelforskrift med merknader, samt Lov om stadnamn (Stadnamnlova) med tilhørende sentral forskrift for denne. Før kommunen tildeler eller endrer adresse, skal kommunen informere den som er registrert eier eller registrert fester. Du som blir berørt, skal få mulighet til å uttale deg. Kommunen tildeler adressen så snart det er behov, og senest sammen med igangsettingstillatelsen for byggetiltaket.

Adressen skal som regel knyttes til den vegen eller gaten eiendommen har godkjent adkomst fra. Din mulighet til å få endret adresse er begrenset. Det skjer normalt bare hvis kommunen har gjort en feil eller eiendommen har fått adkomst fra en annen gate enn tidligere.

Anleggseiendom

Anleggseiendom er del av en bygning eller konstruksjon som strekker seg inn over eller under en annen eiendom. Anleggseiendommen beskrives med et volum. F eks parkeringshus i fjell og lokk over eksisterende vei.

Bygningsdel som skal danne selvstendig anleggseiendom, skal være en separat enhet som er så klart funksjonelt skilt fra andre deler av bygningen at det ikke er hensiktsmessig at anleggseiendommen inngår i sameie med disse.

Eierseksjonering

Eierseksjonering er en måte å organisere sameie av fast eiendom på. Eierseksjonering egner seg blant annet for oppdeling av boligblokker og horisontaldelte to- og firemannsboliger. En eierseksjon vil være en egen juridisk enhet som kan omsettes og belånes uavhengig av resten av eiendommen eller bruksenhetene.

 

Gebyrer

Gebyrene for oppmåling og eiendom finner du i kap. 8 i gebyregulativet.

Sist endret: 26.06.2018

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?