Alle landets boligeiere fikk for for nylig siden et brev og et skjema fra Skatteetaten, der de blir bedt om å innrapportere opplysninger om boligen. Mange henvender seg i den forbindelse til kommunen og spør om det er riktig at deres bygning er matrikkelført som bolig, selv om den brukes som fritidsbolig / hytte. 

I hvilke tilfeller er "bolig" i matrikkelen riktig?

Det er flere mulige årsaker til at det er forskjell mellom matrikkelført status og reell bruk. Det grunnleggende er at bygninger som opprinnelig er oppført som boliger, og som ikke senere er bruksendret gjennom vedtak etter Plan- og bygningsloven, fortsatt skal ha matrikkelført status som bolig - uavhengig av reell bruk.

Dette gjelder i bl.a følgende tilfeller:

1) Opprinnelig boligeiendom, overtatt etter 1991, hvor eier har fått konsesjon til fritidsformål ved vedtak etter konsesjonsloven. I dette tilfellet er bruken til fritidsformål for nåværende eier lovlig etter konsesjonsloven, men bygningens formelle status etter Plan- og bygningsloven er fortsatt bolig. Matrikkelført status som bolig er korrekt.

2) Opprinnelig boligeiendom, overtatt etter 1991, hvor eier har fått fritak fra boplikt på grunn av slektskap (f eks ved arv). Også her er bruken til fritidsformål lovlig for nåværende eier etter konsesjonsloven, men bygningens formelle status etter Plan- og bygningsloven er fortsatt bolig. Matrikkelført status som bolig er korrekt.

3) Opprinnelig boligeiendom som er overtatt og tatt i bruk som fritidsbolig mellom 1965 og 1991, men hvor bygningen ikke er vedtatt bruksendret etter Plan og bygningsloven. Bruken til fritidsformål omfattes ikke av konsesjonsloven for nåværende eier, men også her er bygningens formelle status etter Plan- og bygningsloven bolig. Matrikkelført status som bolig er korrekt.

I hvilke tilfeller er "bolig" i matrikkelen feil?

I noen tilfeller kan matrikkelen inneholde feil, bl.a i følgende tilfeller:

1) Bygning som opprinnelig er bygget som hytte. Hvis denne er matrikkelført som bolig, er dette en feil som kan rettes. Forutsetningen er at statusen kan dokumenteres. For hytter oppført etter 1965 vil dokumentasjon finnes i kommunens bygningsarkiv, mens for hytter bygget før denne tid må eier selv dokumentere eller sannsynliggjøre statusen.

2) Bolig som er bruksendret til fritidsbolig ved vedtak etter Plan- og bygningsloven. Dette er det få tilfeller av i Hvaler kommune, men dersom det er feil her, kan den rettes. Dokumentasjon vil finnes i kommunens bygningsarkiv.

I hvilke tilfeller er det tvil ?

Opprinnelige boligeiendommer som er tatt i bruk som fritidsbolig / hytte før 1965 skal som hovedregel regnes som fritidsboliger, selv om bruksendringen ikke er behandlet med vedtak etter Plan- og bygningsloven. Dette er fordi Plan- og bygningsloven trådte i kraft først i 1965. Forutsetningen for at slike bygninger skal regnes som fritidsboliger er at bruken til fritidsformål før 1965 kan dokumenteres fra eiers side. Slik dokumentasjon kan f.eks innhentes fra Folkeregisteret, som etter skriftlig henvendelse fra eier kan opplyse at det ikke var fast bosetning på den aktuelle eiendommen før og etter 1965.

Hva gjør vi når huset er bolighus, men brukes som fritidshus?

Hvis du kan dokumentere at ingen er bosatt i det huset, så endrer vi bygningstypen til "Helårsbolig som er i bruk som fritidsbolig". Dette endrer ikke på den formelle statusen etter Plan- og bygningsloven.

Se også tilsvarende informasjon fra Statens kartverk.

Har du mistet skjemaet du fikk fra Skatteetaten?

Du kan legge inn opplysningene på nett via skatteetatens nettsted.
Kommunen har dessverre ingen mulighet til å sende deg skjemaet.